Alle artikler

Hørselsskader utgjør omtrent halvparten av meldingene som Arbeidstilsynet mottar om yrkessykdom. Støy i barnehager er en kjent problematikk. Støy kan bidra til blant annet stress, tretthet, irritasjon, konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker samt hørselsrelatert problematikk.

Helt siden 1960-tallet har det i Norge vært bred politisk enighet om at barn med nedsatt funksjonsevne skal gå i og ha tilgang til vanlig barnehage. Hvordan utspiller disse prinsippene og politikken seg, og hva kjennetegner samspillet mellom barn med og uten funksjonsnedsettelse i barnehagehverdagen?

Skoletilbudet for døve og hørselshemmede elever har fra midten av 90-tallet endret karakter fra at elevene fikk opplæring i skoler for døve, til at de får opplæring i nærskolene sine. For å ivareta opplæringstilbudet har det blitt vanlig at skolene ansetter tolker som skal formidle det som sies mellom lærer og elev, og mellom elevene. Det er få studier som belyser denne tematikken, og artikkelen dekker et kunnskapshull hos lærere og tolker, men også hos skoleledere og rådgivere.

I dag er det vanlig at døve og hørselshemmede elever får opplæring i den ordinære skolen med bruk av tolker som oversetter det som sies, til og fra norsk tegnspråk. Det vil si at to profesjoner jobber i klasserommet. Hensikten med denne artikkelen er å utforske i hvilke situasjoner forskjellene mellom lærerrollen og tolkerollen kommer i spill med hverandre, og hva lærerne forventer at tolkene i klassen deres bistår med.

Hvordan påvirker Rammeplanen og barnehagens kompetanse hver for seg og sammen, muligheter for samhandling i barnehagens litterasitetshendelser? Studien vi bygger på viser at det er krevende for barnehager å legge til rette for hendelser hvor også hørselshemmete barn kan samhandle og medvirke.

Barnehagen skal være en arena for et inkluderende fellesskap. Hvilke muligheter har barn med cochleaimplantat for deltakelse i barnefellesskapet.