Siste artikler

Åtte myter om hjernen

Har vi en dominerende hjernehalvdel? Bruker vi hele hjernen? Kan vi trene hjernen til å bli smartere? Er vår evne til å lære kun nedarvet?

Kronikk

Kortslutning om forskning

DEBATT: Ideen om at det ikke finnes begrensninger ved naturvitenskapelige metoder og at alt kan beskrives med disse hvis vi bare gir forskerne tid, er tro og håp forkledd som vitenskap.

Engelsk — Fagfellevurdert

Digital teknologi i lærerutdanningen

I denne artikkelen undersøker Siri Sollied Madsen, Steinar Thorvaldsen og Sara Archard lærerutdanneres oppfatninger av å jobbe med digital teknologi. Forfatterne tar for seg to universiteter, ett i

Blogg

Er det lurt å “lære kidsa koding” i skolen? Ny kunnskapsoppsummering

Hvorvidt man bør “lære kidsa koding”, altså programmeringsferdigheter, har vært diskutert i flere år.

Tvang – skoleforskningens blinde felt

En vesentlig faktor som påvirker både elever og lærere, er at opplæringen er obligatorisk. Det er påfallende at denne grunnleggende forutsetningen får så lite oppmerksomhet i

Mange norske skoler er ikke klare for seksåringene

Skoleforskerne Kirsten Palm og Eva Michaelsen mener det er for mye stillesitting og for lite variasjon for førsteklassingene i skolen.

Big Data kan gjøre forskeren overflødig

For noen år siden ville det kanskje høres vanvittig ut å spørre seg om menneskets rolle i vitenskapen var utspilt. Nå er det imidlertid flere og flere som gjør det.

Tør du stjele en forsknings-artikkel?

Piratvirksomhet forbindes ofte med ulovlig nedlastning av filmer og musikk. I forskningsverdenen har piratvirksomhet tvunget frem en stille revolusjon – for hvem skal tjene penger på publisering av

Blogg

“Growth mindset” og “grit”- Hva er det og hvilken rolle spiller det for læring?

I utdanning kommer det ofte nye trender som mange plutselig ser ut til å være opptatt av. På engelsk har man et eget navn for dette, “fads in education”, hvor “fad” kan oversettes med en intens og

Forsker om barnehagene for de minste: - Skuffende resultater

Mens England har økt barnehagekvaliteten til «god» de siste fem årene, ligger Norge på den nedre delen av skalaen, viser ny OsloMet-studie.

Å lede i fremtidens skole

Skolens kjernevirksomhet er løst koblet til skolens formelle ledelsesstruktur. Det gjør at den skiller seg fra organisasjoner som i større grad kan styres gjennom relativt klare mål, forutsigbare

Oppfordrer til kritisk blikk på internasjonal skoleforskning

Forskere har undersøkt hva forskningen sier om nasjonale prøver og elevresultater. Og den lar seg ikke alltid overføre til norske forhold.

Korleis lese forskingslitteratur – ein guide for deg som ikkje er forskar

Å lese og forstå forskingslitteratur er ei ferdigheit som må lærast. Her får du ei innføring i korleis du kan lese forskingsartiklar.

Er vi på rett vei med voksenopplæringen?

Flere voksne enn før har bekymringsfullt svake ferdigheter i lesing og hverdagsmatematikk, selv om grunnleggende ferdigheter har vært et satsingsområde på skolen og i voksenopplæringen.

– Skal alle gå ut og leke selv om det regner?

Spanske og engelske barnehagelærere fikk mulighet til å «skygge» sine norske kolleger i en barnehage i Sandnes gjennom aksjonsforskningsprosjektet ToWe.

Stort flernasjonalt prosjekt skal forbedre småbarns trivsel

Sammen med høyere utdanningsinstitusjoner i England og Spania, er Universitetet i Stavanger partner i et stort EU-støttet prosjekt med mål om å forbedre livskvaliteten til barnehagebarn, der fokuset

TIMSS 2015: Lærernes kompetanse kan utjevne forskjeller mellom elever

Lærernes kompetanse kan bidra til å redusere betydningen av sosial bakgrunn for elevenes faglige prestasjoner. Det viser analyser fra den siste TIMSS-undersøkelsen.

Er jentene egentlig bedre å lese enn gutter – eller gir prøvene feil bilde?

I leseprøver på skolen ligger jentene foran guttene, i alle aldersgrupper, og i alle land. Men hos unge voksne, er det plutselig ikke lenger forskjell på kvinner og menns leseferdigheter. Hvorfor er

PISA og TIMSS – hva er forskjellen?

Resultatene fra TIMSS og PISA lanseres 29. november og 6. desember. Men hva er egentlig forskjellene mellom dem? Og hva kan undersøkelsene fortelle oss?

Kjønnsforskjeller i norske elevers leseferdigheter

Resultatene fra PISA, PIRLS og Nasjonale prøver i lesing viser kjønnsforskjeller i norske elevers leseferdigheter. Selv om forskjellene varierer noe i størrelse i de ulike undersøkelsene, så er de