Alle artikler

I den norske barnehagen hang dei opp alle borna sine teikningar, mens i den kinesiske barnehagen var det gjerne berre dei mest eksemplariske teikningane som fekk plass.

I denne andre artikkelen i serien om det å være ung i Kina, ser vi på hvordan Kina har utviklet seg til å bli et «schooled society». Universitetsutdannelse ansees nå av mange som den eneste veien til et verdig liv.

Det finske skulesystemet blir ofte framstilt som svært vellukka. Fersk forsking på matematikkundervisning nyanserer biletet.

Lenge har man trodd at det å være flerspråklig holder hjernen i trim på flere måter. Men en stor studie viser at dette ikke stemmer.

Både tilgangen på digitale verktøy i skolen og ambisjonene om å bruke dem på nye måter er store, men bruken i undervisningen er fortsatt preget av at informasjon overføres til elevene på en relativt tradisjonell måte, viser ny klasseromsforskning.

En fersk internasjonal undersøkelse viser at norske ungdomsskoleelever har mye lavere kompetanse i naturfag enn elevene i våre nordiske naboland. På 9. trinn ligger vi ett år bak Sverige og faktisk to år bak Finland, fremhever forskerne bak den norske delen av undersøkelsen.

Med et enkelt og foldbart mikroskop har Sheri Bastien fått barn og unge i fattige land engasjert i hvordan bakterier og virus sprer seg, og i å forstå betydningen av å vaske hender. Det kan redde mange liv.

Har vi en dominerende hjernehalvdel? Bruker vi hele hjernen? Kan vi trene hjernen til å bli smartere? Er vår evne til å lære kun nedarvet?

Skoleforskerne Kirsten Palm og Eva Michaelsen mener det er for mye stillesitting og for lite variasjon for førsteklassingene i skolen.