For å forebygge problematferd og styrke barns sosiale kompetanse brukes i dag en rekke manualbaserte programmer og verktøy i barnehage og skole. Ofte har lærerne verken etterspurt eller vært involvert i beslutningen om å ta i bruk slike verktøy som griper sterkt inn i deres arbeid. Derfor skaper programmene debatt.

Blant dem som har engasjert seg i debatten, er professor emeritus Lars Løvlie og barnehagelærer og doktorgradsstipendiat Anniken Lind, som er gjester i denne episoden av Lærerliv.

Linds doktorgradsprosjekt handler om å ivareta barns verdighet i møte med atferdsregulerende programmer. I podkasten forteller hun at hun møter mange som gir uttrykk for at programmene virker, samtidig som de sier at de ikke ville likt å bli utsatt for de samme metodene selv. Lind mener noen av teknikkene som brukes – for eksempel tenkepause og ignorering – er problematiske ut fra et etisk perspektiv og ut fra verdier barnehagen og skolen er forpliktet på. Hun stiller seg spørrende til hvordan kunnskapsministeren kan fraskrive seg ansvaret for at disse programmene finner veien inn i barnehagen.

Løvlie mener programmene kan være et effektivt disiplineringsmiddel, ikke bare overfor barna og elevene, men også overfor lærerne. Når lærerne får et ferdiglaget program som skal følges så slavisk som mulig, reiser det ifølge Løvlie spørsmål om lærernes selvstendighet og lærerprofesjonens innhold. For å forstå mer av hva programmene handler om, har Løvlie gått inn i tekster av Immanuel Kant (1724–1804) og B.F. Skinner (1904–1990). Han trekker opp et skille mellom en tysk-skandinavisk dannelsestradisjon med vekt på menneskets verdighet, og amerikansk behaviorisme med vekt på atferd. I podkasten forklarer Løvlie hvorfor han kaller programmer som PALS og De utrolige årene «behaviorisme på norsk».

Deltakere: Anniken Lind, Lars Løvlie og Solveig Østrem
Programleder: Solveig Østrem