Alle artikler

God demokratiundervisning innebærer å jobbe med kontroversielle temaer i klasserommet. Men da er det også viktig å ha klart for seg hva det vil si at noe er kontroversielt, og hvordan man best kan introdusere og behandle slike spørsmål sammen med elevene.

Yngre elever er stort sett godt motivert for å lære matematikk, men i løpet av ungdomsskolen svekkes denne motivasjonen betydelig. Det er særlig elever fra familier med lav sosioøkonomisk status som mister interessen. Gode undervisningsopplegg kan bidra til å motvirke denne tendensen.

Generativ kunstig intelligens har potensial til å gjøre en rekke oppgaver både bedre og på mer tidsbesparende måter enn oss mennesker. Det er samtidig en fundamental forskjell på å bruke teknologi i en læringsfremmende hensikt og en produktivitetsøkende hensikt.

Med en personlig skjerm er tilbakemelding et klikk unna for alle elever. Men er programvare som bruker kunstig intelligens, til hjelp for elevens læring og lærerens vurdering?

Norske og hviterussiske barnehager møter barn med språkvansker forskjellig og har mye å lære av hverandre, ifølge doktorgrad.

Denne artikkelen handler om et utviklingsarbeid på Tistedal skole i Halden kommune, der målet har vært at all spesialundervisning skal foregå inne i klasserommet. Etter at prosjektet har pågått i drøyt tre år, viser resultatene at de har fått en skole der alle elevene forteller at de lærer mer, de har fått flere venner, og det er mindre mobbing og større aksept for hverandres ulikheter.

Randomiserte forsøk er en forskningsmetode som kan avdekke sannsynlige årsaksforklaringer, og dermed si om tiltak virker eller ikke. To større forskningsprosjekter bruker denne metoden for å avdekke hvilken effekt lærertetthet har på elevenes læring.

I TIMSS 2015-studien ble det tatt et norsk initiativ for å utvide elevspørreskjemaet med spørsmål relatert til undervisningskvalitet i matematikktimene. Analyser av disse dataene viser at viktige aspekter ved undervisningskvalitet har positiv sammenheng med elevenes læringsresultater.

En vesentlig faktor som påvirker både elever og lærere, er at opplæringen er obligatorisk. Det er påfallende at denne grunnleggende forutsetningen får så lite oppmerksomhet i skoleforskningen.

Skolens kjernevirksomhet er løst koblet til skolens formelle ledelsesstruktur. Det gjør at den skiller seg fra organisasjoner som i større grad kan styres gjennom relativt klare mål, forutsigbare prosedyrer og mer entydige forhold mellom årsak og virkning. Dermed blir også lederrollen ulik den man finner i de fleste andre organisasjoner.

Resultatene fra PISA, PIRLS og Nasjonale prøver i lesing viser kjønnsforskjeller i norske elevers leseferdigheter. Selv om forskjellene varierer noe i størrelse i de ulike undersøkelsene, så er de helt konsekvente.

I markedsføring av boken «Visible Learning» blir det hevdet at boken avslører undervisningens «hellige gral», og mange tror man her vil finne effektstudier som sier om et pedagogisk tiltak virker. Men John Hattie inkluderer i sin bok også mange studier som utelukkende ser på sammenhenger, og ikke det vi vanligvis mener med effekt. Det åpner opp for feilaktige og unyanserte konklusjoner.

Det er blitt hevdet, med bakgrunn i internasjonale komparative undersøkelser, at norske elever mangler læringsstrategier. Men realiteten er at vi fortsatt vet lite om selvregulert læring og hvordan man kan tilrettelegge for å fremme dette i de ulike fagene.

PISA-testen legger premissene for norsk skolepolitikk og for folks bilde av kvaliteten i norsk skole. Men det synes å være store uklarheter om hva PISA faktisk måler. Dette kan gi grobunn for grunnleggende misforståelser. I denne artikkelen ønsker jeg å stille spørsmålet: Hva er det PISA måler? Når man skal vurdere dette, er det rimelig å ta utgangspunkt i hva OECD i sine publikasjoner og presentasjoner helt fra 1999 fram til i dag selv hevder at de måler:

PISA og TIMSS har i mange år gjort internasjonale sammenligninger av elevers kompetanse i realfag. Ingen av dem kan ut fra forskning begrunne hvorfor norske elever ikke gjøre det bedre når vi sammenligner med andre land, men kommer likevel med forslag til forbedring. TIMSS har i sine undersøkelser blant annet tatt opp lekser – spørsmålet er om de har et godt nok grunnlag for de anbefalingene de gir.

Den internasjonale TIMSS-studien i 2011 viser framgang i norske elevers prestasjoner i matematikk. Problemet er at norske elever fortsatt presterer svært svakt i algebra. Det samme gjør svenske og finske elever. Det tegner seg noe man kan kalle en nordisk profil, som kjennetegnes av for ensidig vekt på anvendt matematikk i dagligsituasjoner og for lite vekt på ren matematikk.

«Ledelse, ledelse, ledelse er det som behøves mest i norsk skole» sa Kirsti Kolle Grøndahl da hun la fram rapporten fra det såkalte «Tidsbrukutvalget» 15. desember 2009. Her presenteres hele 93 forslag til forbedringer, men viktigst av alt er behovet for bedre ledelse, på alle nivåer. Dette er ett av de hittil tydeligste signalene om at ledelse bør komme høyere på dagsordenen i utdanningssektoren i Norge.

Den newzealandske forskeren John Hatties bok «Visible Learning» har gått som en farsott over store deler av landet siden den kom i 2009. Den er utropt som pedagogikkens bibel og brukes ivrig av politikere og skoleledere til å fortelle lærerne hvordan de skal undervise. Hvilken type forskning er det vi har med å gjøre, og hva kan vi bruke denne typen resultater til? Hva er drivkraften i epidemien?

John Hatties Visible Learning blir stadig referert til blant forskere, journalister og skolefolk. Mange bruker undersøkelsen til å slå fast en gang for alle «hva som virker» innenfor undervisningen. Men undersøkelser som dette er gjerne heftet med mer usikkerhet enn det man tror, og mulighetene for å bruke dem feil, er mange.