Alle artikler

Skolefravær hænger tæt sammen med skoleoplevelser i relation til lærerne, kammeraterne og det faglige, hvor problemer i alle tre skolekontekster øger risikoen for fravær.

Skiftende historiske teorier om leg i relation til børnehaven indebærer på den ene side opgør med og modstand mod andre og tidligere måder at se og behandle børn på, men stiller sig på den anden side også til rådighed for ambitioner om at styre samfund ved at styre børn.

Akselerasjon, eller fartsøkning, kan sies å være et kjennetegn ved det moderne samfunnet. Fremfor å reprodusere akselerasjonen bør undervisningen skape rom der elever får erfare at verden kan gi gjenklang. Slik blir det meningsfullt å være i verden og ta aktivt del i den.

Høyere utdanning har lange internasjonale tradisjoner. Men det er relativt nytt at internasjonalisering har blitt et mål i egen forstand, snarere enn en konsekvens av aktuell akademisk aktivitet.

Hvordan tilegner profesjonene seg sine kunnskaper og ferdigheter? Det gjør de gjennom en profesjonsutdanning. Man tilegner seg kunnskap om faget og om forutsetningene for å utøve faget. Og man tilegner seg ferdigheter i å praktisere faget, slik at resultatet fungerer.

Norsk lærerutdanning har tidligere blitt kritisert for svak kobling mellom teori og praksis og for å gi studentene få muligheter til å lære gjennom praksis. Aksjonsforskning er tidligere dokumentert som en god strategi for å fremme systematisk refleksjon og for å koble teori og praksis.

Nettbasert undervisning blir stadig viktigere gjennom hele utdanningen. Funnene våre retter oppmerksomheten mot noen av utfordringene og de mulige fallgruvene ved utstrakt bruk av digital teknologi.

Denne artikkelen undersøker hvordan en gruppe norske lærere opplever å jobbe på en «tenkeskole» ('thinking school') (dvs. en skole som samarbeider med det britiske konsulentselskapet Thinking Matters).

Undervisning og læring i høyere utdanning har gjennomgått store endringer de siste tiårene, med studentenes aktive rolle i egen kunnskapsutvikling som særlig sentralt – ofte kontrastert med det tradisjonelle, lærersentrerte forelesningsformatet.

Interprofesjonell utdanning er et komplekst og sammensatt felt. Studenter fra ulike profesjonsutdanninger møtes for å utvikle en gjensidig forståelse av hvordan de kan samarbeide i sine framtidige profesjonelle sammenhenger.

Akademia har en lang tradisjon for å være internasjonal, for eksempel i form av internasjonale forskningssamarbeid og konferanser. Det er derimot relativt nylig at internasjonalisering har blitt et mål i egen forstand, snarere enn en konsekvens av aktuell akademisk aktivitet.

Foreldreveiledning i trygghetssirkelen (på engelsk Circle of Security) er et forenklet, relasjonsbasert program med den hensikt å utvikle foreldrenes observasjon og evne til å foreta slutninger knyttet til det å forstå barnets behov, øke følsomheten overfor eget barn, hjelpe til med følelsesmessig regulering samt å redusere negative egenskaper som man tillegger barnet.

Hvordan kan deltakere ved helse- og oppvekstfag imøtekomme fremtidens behov for kompetanse innen velferdsteknologi?

Denne artikkelen undersøker lærerutdanneres oppfatninger av å jobbe med digital teknologi. Forfatterne tar for seg to universiteter, ett i New Zealand og ett i Norge, og finner signifikante ulikheter mellom landene.

Norske elever leverer gjennomsnittlige prestasjoner i den internasjonale kunnskapsundersøkelsen PISA, mens norske voksne gjør det relativt godt i PIAAC-undersøkelsen, den tilhørende kunnskapsundersøkelsen for voksne. I denne artikkelen har vi studert sammenhengen mellom ferdigheter ved avsluttet grunnskole og resultater i PIAAC.

Finland har vært gode til å skape strukturelle ordninger som gjør at de enkelte faktorene virker sammen. Skolene må bestrebe seg på å være solid forankret i lokalmiljøet. Foreldrene må ha tillit til lærere. Ikke minst må lærerne erkjenne sitt samfunnsoppdrag fullt ut.

Er det forskjell i hvordan man vektlegger læringsbegrepet i styringsdokumenter fra Norge og OECD? Har dette noe å si for utformingen av fremtidens barnehage?

20 års studier resulterte i 2009 i boken "Visible learning", en av de mest omtalte publikasjonene innenfor utdanningsforskning. I denne artikkelen svarer John Hattie på mye av kritikken som er fremkommet og han utdyper hvor hans forskning er relevant.

Fenomenet tidlig innsats har i svært liten grad hatt noen etablert plass i styringsdokumentene for den norske skolen. Tidlig innsats er imidlertid blitt et sentralt innsatsområde for norsk utdanning de senere årene.