Alle artikler

I si doktorgrad undersøkjer Jeanette Halvorsen om undervisningsopplegget ROBUST har vorte implementert som planlagt. – Dette er med på å danne eit bilete av om elevane får det betre med seg sjølv på skulen som følgje av dette opplegget, seier ho.

Dataprogrammer som kan dikte, skape tekster og designe nye legemidler har på rekordtid blitt tilgjengelige for alle. Men hvordan skal lærere forholde seg til at kunstig intelligens brukes i klasserommet? Ny bok gir råd.

Utdanningsforskning er et ungt forskningsfelt, og i likhet med andre fag som har kort forskningstradisjon, bærer det preg av en del barnesykdommer. En slik barnesykdom er at det med jevne mellomrom kommer farsotter med et svakt forskningsfundament som får ufortjent mye oppmerksomhet. Eksempler på slike farsotter i utdanning er læringsstiler, læringspyramiden, Hatties «visible learning» og Lesing på talens grunn. En ny bok om dybdelæring av Fullan, Quinn og McEachen er nå oversatt til norsk. Dessverre gir en gjennomlesing av denne boken grunn til bekymring for at vi med dybdelæring står overfor en ny slik farsott i utdanning.

Elever rapporterer at uro i skolen er et utbredt problem og at lærere strever med å håndtere dette.

Senteret Quality in Nordic Teaching (QUINT) vil bidra til ny innsikt i undervisning og læring ved å studere klasserom på tvers av de nordiske landene.

Lærere får tips til hvordan skolen kan bli mindre kjedelig.

Vi har for lengst avskaffet den dystre, gammeldagse skolen preget av kjeft, mas og styring, men det kan fremdeles være vanskelig å motivere barna til å lære. Forskningen har svarene; de må "bare" omsettes i praksis.

Ny doktoravhandling om hva læreren gjør når elevene arbeider individuelt i norsktimene.

Mange lærere får en aha-opplevelse når de planlegger undervisningen «baklengs». Det er prinsippet bak den nye boka «God leseplanlegging», som gir en rød tråd – fra målene i læreplanen til aktivitetene i timene.

Daglig utsettes vi for situasjoner der vi må tilpasse oss. Vi lærer av våre erfaringer, men hvor godt?

Ny forskning stiller spørsmål om skolen ser på utfordrende elever som skolens avfall, som noe de helst ville vært foruten.

Hva har det å ha flere lærere i klasserommet å si for elevenes utvikling i lesing og skriving? Spørsmålet vekker engasjement, men kunnskapen mangler. Nå skal 6000 norske førsteklassinger være med på å finne svaret, i forskningsprosjektet Two Teachers.

Over 15 forskere har i tre år studert hvordan digitale læremidler blir brukt sammen med papirbaserte læremidler i norske klasserom. Nå er prosjektet ferdigstilt, og med det en ny kunnskap om læremidlenes funksjon og status i grunnopplæringen.