Alle artikler

Forskere etterlyser større innsats fra skolen og støtteapparatet når unge med utviklingshemming skal ut i arbeidslivet. – I dag overlates ansvaret nærmest helt til foreldrene.

Å se likheten mellom grafiske mønstre eller begreper, kan fortelle om barnet har språkvansker.

Det finnes andre måter å være sosial på enn å snakke. Her kan mennesker med alvorlig utviklingshemming vise vei.

Hvordan kan en få alle i nettverket rundt et barn med kommunikasjonsutfordringer til å bli samkjørte i kommunikasjonen? Digital samhandling gjennom en enkel app ble løsningen for laget rundt Amalie (14) fra Sande i Vestfold.

Anine (9) er blind, har autismespekterforstyrrelse og kognitive og store helsemessige utfordringer. Men Anine er mer enn komplekse vansker. Hun har også noen unike ressurser.

Opplæringsbehovene til elever med utviklingshemming er ikke godt nok ivaretatt i skolens styringsdokumenter, viser fersk forskning. – Lærere og spesialpedagoger må få bedre veiledning og retningslinjer slik at undervisningen styrkes, mener forsker.

Langtidsoppfølging av barn etter behandling ved ondartet hjernesvulst er essensielt for å kunne oppdage senskader som svekkelse i intelligens, hukommelse og arbeidsminne.

Hvordan arbeider skolen med barn som har Smith-Magenis’ syndrom? Og hva kan gjøres for at de skal ha en best mulig skolehverdag?

I 2017 fikk tidligere UiT-direktør Lasse Lønnum slag og falt om. Han mistet taleevnen. Slaget var såpass alvorlig at få trodde han skulle komme seg på jobb igjen, men med støtte fra sin kone og hjelp fra gode logopeder, gjorde han alle spådommer til skamme.– Det er som magi, det de får til.

Mange tror at personer med autisme tolker alle uttrykk bokstavelig. Ny forskning viser at dette ikke alltid er tilfelle. Og hvis det er tilfelle så er det språkvansker, og ikke autisme som er forklaringen.

Gutter og jenter født sent på året har større sjanse for å gjøre det dårligere på nasjonale prøver enn klassekamerater som er født tidlig på året.

- Foreldre, skole og venner har stor betydning i livene våre, men de bestemmer ikke hvem vi er. I bunn og grunn ville vi vært de samme om vi hadde blitt adoptert bort ved fødselen, sier Robert Plomin.

Det er for mye fokus på diagnoser og tester og for lite på miljø og sammenhenger, viser den første store gjennomgangen av sakkyndige vurderinger om behov for spesialundervisning i grunnskolen.

Hjernen til premature barn blir mer overrasket når noe skjer. Men til gjengjeld reagerer den raskt når overraskelsen kommer, viser forskning.

Nå vet vi mer om hvordan vi blir skikkelig gode til noe. Dette er spesielt nyttig for dem som arbeider med utvikling av ferdigheter og kunnskapsutvikling. Og for foreldre.

Ungdommer med lett grad av utviklingshemming har nære og gjensidige vennskap, viser ny forskning fra Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. En forklaring kan være at ungdommene ser ut til å ha lavere eller andre forventninger til vennskap, sammenlignet med jevnaldrende.