Alle artikler

Profesjonelt læringsfellesskap kan lett bli et tomt begrep dersom vi ikke utvikler kunnskap om hvordan fellesskap i skolen kan bli lærende. Måten samtaler gjennomføres på, spiller en avgjørende rolle for resultatet.

Et argument da man innførte masterutdanning for grunnskolelærere, var at alle lærere skulle få kompetanse i å kunne drive utviklingsarbeid innenfor eget yrke. Men en forutsetning for å få dette til er at studentene skjønner hvilke behov skolen har.

Å utvikle elevenes dybdeforståelse i matematikk er en kompleks prosess som utfordrer lærernes undervisningspraksis. Når erfarne lærere møtes, planlegger, prøver ut og diskuterer konkrete undervisningsopplegg, kan de sammen utvikle en mer ambisiøs praksis.

Det er politiske forventninger om at lærere skal samarbeide kollektivt om skoleutvikling. Men dette samarbeidet kan være både utfordrende og tidkrevende.

En studie har sett på hvordan praksislærernes profesjonelle identitet påvirkes blant annet gjennom skolen som kollektiv praksisarena og samarbeidet med universitetet.

Praksislærerne ved en grunnskole uttrykte ensomhet i arbeidet som lærerutdannere i praksisfeltet. Et forum for praksislærere ble etablert for å skape en arena for erfaringsdeling og læring.

Den enkelte skole og skoleeier har ansvar for at kunnskapsdeling skal gjennomføresnår lærere tar videreutdanning. I en studie undersøkes hvordan lærere som deltar i videreutdanning i engelsk og matematikk, opplever at kunnskapsdeling med kolleger har påvirket deres kunnskapskultur. Resultatene viser at lærerne og skolelederne har begrenset erfaring med slik kunnskapsdeling, men at denne form for læringsfellesskap kan initiere gode fagsamtaler og bidra til en helhetlig læringsprosess.

Kunnskap og kompetanse kan forvitre, bli feig og forsiktig og miste aktualitet før ein veit ordet av det. Difor treng personleg kunnskap ettersyn. Eit slikt ettersyn gjeld dei relasjonelle kvalitetane som gjer kunnskapen robust. Det er til dømes i «uenighetsfellesskapet» at den personlege kunnskapen blir sosialt robust. Ein må altså ut av den indre krinsen der semje rår grunnen og søke motstand.

I Drammen har man gitt skolene i oppdrag å bruke Lesson Study som læringsmodell for hvordan de kan lære av egen praksis. Lærere og lærerstudenter har samarbeidet om gjennomføringen av oppdraget.

Lærervurdering har blitt et aktuelt tema i norsk utdanningspolitikk. Spørsmålet er hvordan en ordning med lærervurdering skal innrettes for at ordningen skal ha gunstige virkninger for norsk skole.

Kompetanse måles ofte i formell utdanning og antall oppnådde studiepoeng. Jo høyere utdanning og grad man har, desto høyere betegnes kompetansen. Men den allerede eksisterende kunnskapen i et kollegafellesskap, den som etableres gjennom erfaring og ikke gjennom mer akademisk utdannelse, er like mye verd. Denne kompetansen har man forsøkt å synliggjøre og aktivere i kollegiet ved en ungdomsskole.

En samarbeidsorientert skolekultur er den kulturen som er best rustet til å utvikle skolens totale læringsmiljø og skape varige forbedringer i skolens pedagogiske praksis. Innenfor en slik skolekultur vil summen av det et lærerfellesskap kan utrette gjennom samarbeid og kollektiv refleksjon, langt overgå summen av bidragene fra mange individualistisk orienterte enkeltlærere. Dette samarbeidet vil kunne gi en ekstra synergieffekt og føre til bedre læring for både elever og lærere.

En mentor som veileder en nyutdannet lærer får god kjennskap til den nyutdannedes styrker og utfordringer i yrkesutøvelsen. Slik sett er det naturlig at mentor uttaler seg om hvorvidt den nyutdannede er skikket til å jobbe som lærer. På den annen side er tillit grunnleggende for at et mentorforhold skal fungere. Er det mulig for en nyutdannet å ha tillit til en mentor som skal involveres i ansettelsesvurderingen?

I en studie analyseres og spores læreres kunnskapsutvikling gjennom samtaler med utgangspunkt i elevtekster fra ulike fag. Studien ser på sammenhengen mellom lærernes kunnskapsutvikling og forskernes involvering, og den undersøker skoleledelsens arbeid med å institusjonalisere ny kunnskap og nye praksisformer på skolen.

Skolelederes beslutninger har betydning for nye læreres inngang i yrkeslivet. En undersøkelse blant skoleledere viser at innholdet i veilederrollen hovedsakelig oppfattes å være av informativ art, og at veilederne velges blant erfarne lærere eller lærere med lederansvar. Utdanning i veiledning etterspørres sjelden, og veiledning betraktes heller ikke som en profesjonell aktivitet.

Konflikten mellom lærerorganisasjonene og KS i fjor høst handlet om tid. På overflaten. Bak motsetningene lå det også oppfatninger om hva lærervirket er og hvordan skolen best kan utvikles. Partene hadde ikke et samlende syn på hva læreryrket innebærer. Bak dette igjen kan det ligge en misoppfatning av hva kunnskap er, hvordan den utvikles og hvordan kunnskapsarbeidere ledes.

Lærerens undervisning betyr mest for elevenes læring, og i læreryrket er det gode muligheter for å forbedre forutsetningene for god undervisning. Noen viktige premisser er samarbeid og refleksjon over ulike tilnærminger til undervisningen. Bruk av Lesson Study kan være en god modell for å arbeide med slike forbedringer i skolen.

En kvalitativ studie av organisering og tidsbruk i skolen viser at god tid til læring handler om å mestre og ha gode rutiner og praksiser for å håndtere fleksibilitet. Samarbeid og en kollektiv tilnærming til problemene er viktig.