Alle artikler

Prosjektet Partners in practice hviler på en antakelse om at problemer engasjerer, og at det er mulig å skape engasjement også rundt ekte faglige problemer.

Kunnskap om hvordan lærerutdanningen kan bidra til å utvikle lærerstudentes profesjonsfaglige digitale kompetanse er avgjørende for å sikre at lærerstudenter er forberedt på å møte framtidens behov.

I hvor stor grad blir skapende aktiviteter brukt av instrumentallærere? Og hva synes lærerne om bruk av disse aktivitetene i kulturskoleundervisningen?

En løsning for å utjevne sosiale forskjeller og bedre folkehelsen i befolkningen er å satse på utdanning til barn tidlig i livsløpet. Trass i dette er mat og helse faget med færrest timer av de obligatoriske fagene i skolen, og faget med lavest formell fagkompetanse hos de som underviser.

Hva betyr det å være lesekyndig i dag, og hvordan kan utdanningen forberede elever på å navigere i et stadig mer komplekst tekstmiljø?

Lærerne har i liten grad vært med på å forme bærekraftbegrepet og utdanningsmålene, men er de som leder læringsprosessene i skolen. De bør derfor i sterkere grad involveres i UBU-diskursen og produksjon av teori som er relevant for utvikling av deres undervisning.

Over hele verden er interessenter innen utdanning opptatt av å tilby skoler tilgang til digital teknologi. Norge er intet unntak. Siden 2006 har digitale ferdigheter blitt ansett som grunnleggende ferdigheter som bør gjennomsyre alle skolefag, på tvers av klassetrinn.

I skolens naturfag blir tegninger brukt både som avkobling og som tilnærming til skrift. Tegning kunne fått en større plass for å hjelpe elevene mot en bedre konseptuell forståelse av de naturfaglige fenomenene de lærer om.

Den metaforiske formuleringen «skjult kanon» ser ut til å ha fått status som en etablert sannhet uten at det er blitt stilt spørsmål om hvilke implikasjoner «det skjulte» kan ha, og hva det faktisk innebærer.

Hvordan og hvorfor kan kommersielle digitale bildebanker være egnede ressurser for kritisk literacy-arbeid?

Hvordan kan et dataspill basert på en litterær klassiker brukes som utgangspunkt for elevers refleksjoner over eget liv og livsmestring?

En metode for å utvikle undervisningen i en mer studentaktiv retning, kaller vi omvendt undervisning. Det er ikke bare en metode, men også en mental innstilling for å snu oppmerksomheten fra læreren til den lærende.

Hvordan tilegner profesjonene seg sine kunnskaper og ferdigheter? Det gjør de gjennom en profesjonsutdanning. Man tilegner seg kunnskap om faget og om forutsetningene for å utøve faget. Og man tilegner seg ferdigheter i å praktisere faget, slik at resultatet fungerer.

Vi trenger å utvikle kritisk teori som makter å problematisere dynamikken i den digitale tilstanden vi lever i.

Med revideringen av Kunnskapsløftet i 2020 har nye styringssignaler for det lokale læreplanarbeidet blitt introdusert, blant annet ved å innføre et eget kapittel i læreplanverkets overordnede del om profesjonsfellesskapet på skolen.

I Norge er alle læreplaner for fag i grunnskole og videregående opplæring fornyet i 2020–2022. Et av hovedtrekkene er innføringen av kjerneelementer i fagene. I denne artikkelen fokuserer vi på kjerneelementet naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter i naturfag.

Artikkelen presentere et forskningsprosjekt der en forsker og fire pedagoger ved et vitensenter sammen utformet et kontroversbasert utdanningsprogram for elever i videregående skole. Målet var å bidra til forståelsen av hvordan vitensentre går fra å presentere nøytrale vitenskapelige fakta, til å invitere til å diskutere og tenke kritisk om dagsaktuelle temaer.

I dag er det nærmest en selvfølge å be studenter om å gjøre obligatoriske oppgaver underveis i et studieløp. Likevel er det forsket lite på hvordan studentene erfarer å arbeide med denne typen oppgaver.

Denne artikkelen diskuterer ungdommers nye litterære praksiser med utgangspunkt i fritidsaktiviteter, og viser eksempler på hvordan denne praksisen gjennomsyrer klasserommet.

Bevis inngår som en del av et kjerneelement i faget i den nye læreplanen i matematikk for grunnskolen. Denne studien ser nærmere på hvordan kompetanser knyttet til arbeid med bevis fremkommer på trinn 1–10.