Alle artikler

Å sette mål for opplæring dreier seg om å ta valg på elevens vegne. Hva hviler dette valget på? Artikkelen undersøker individuelle opplæringsplaner og læreres valg av mål for elever på arbeidslivstrening og hverdagslivstrening.

Inkluderende opplæring har fått en form for begrepsmessig fotfeste i norsk skole, men inkludering som gjennomført praksis er et langt stykke borte.

Individuelle og sosiale forhold påvirker, sammen med begreper, erfaringer og kunnskaper, flerspråklige elevers deltakelse i faglig arbeid. En viktig del av lærerrollen innebærer derfor å designe situasjoner der flerspråklige elever har en reell mulighet til å delta aktivt.

Inkludering i opplæringen har vært vektlagt internasjonalt siden Salamanca-erklæringen for alvor satte temaet på dagsorden i 1994. Tanken om en felles skole for alle er imidlertid langt eldre; i Norge var for eksempel enhetsskolen i prinsippet etablert for over 100 år siden.

Hvilke muligheter innenfor inkludering og estetisk tilnærming til læring kan skapes når nasjonale og internasjonale styringsdokumenter for skolen leses på tvers og underbygges av eksisterende fag og forskningsteori?

Korleis konstruere ein skule som også fungerer for elevar som tradisjonelt strevar?