Alle artikler

Individuelle og sosiale forhold påvirker, sammen med begreper, erfaringer og kunnskaper, flerspråklige elevers deltakelse i faglig arbeid. En viktig del av lærerrollen innebærer derfor å designe situasjoner der flerspråklige elever har en reell mulighet til å delta aktivt.

I skolens naturfag blir tegninger brukt både som avkobling og som tilnærming til skrift. Tegning kunne fått en større plass for å hjelpe elevene mot en bedre konseptuell forståelse av de naturfaglige fenomenene de lærer om.

Denne artikkelen ønsker å bidra til å konkretisere hvordan det geografiske og det kritiske i læreplanen kan ivaretas gjennom en flerdimensjonal stedstilnærming. Elevene kan utforske steder som lokaliteter og arenaer for sosial samhandling og meningsskaping. Hvordan naturen former steder sammen med politiske, økonomiske og kulturelle prosesser over tid, er også sentralt i en utforskende geografiundervisning.

Et bredt bærekraftbegrep – som inkluderer kultur, verdier og natursyn – er viktig for å forstå hvordan den enkelte forholder seg til endring og kan bidra til endring gjennom demokratisk deltakelse.

I Norge er alle læreplaner for fag i grunnskole og videregående opplæring fornyet i 2020–2022. Et av hovedtrekkene er innføringen av kjerneelementer i fagene. I denne artikkelen fokuserer vi på kjerneelementet naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter i naturfag.

Denne artikkelen er basert på en studie av et utvalg ressurser om skriving i naturfag, hentet fra nettsidene til Skrivesenteret og Naturfagsenteret.Spørsmålet vi søker svar på, er hvordan fagrelevant skriving og skriveopplæring er forstått og formidlet i nettressurser fra de to sentrene.

Naturfagundervisningen - internasjonalt ’science education’- har forandret sin rolle gjennom tidene, og forholdet til henholdsvis miljøundervisning eller ’environmental education’ (EE), og utdanning for bærekraftig utvikling (ESD), har blitt diskutert siden 1960-tallet.

Kanskje er det nå på tide, for Norge og andre land, å innse at ministerpostene i departementene for klima, miljø, barn og utdanning bør rustes med de sterkeste og mest erfarne ministrene, og at pedagogikken (og skolen) igjen ser til sin politisk-kreative rolle, og ikke bare tilpasning til det som skal komme.