Alle artikler

Tekstarbeid har alltid vært en sentral del av norskfaget. Med Læreplan for Kunnskapsløftet 2020 skal elevene i større grad enn før arbeide utforskende med fagets tekster. Utforskende tekstsamtaler kan være en arena som tilrettelegger for nettopp dette.

Hvordan kan lærere gjennom lærerstøtte påvirke elevers selvregulerte læring i kroppsøving, både direkte, men også gjennom elevenes mestringsforventninger og målorienteringer?

I overordnet del av Læreplan for Kunnskapsløftet 2020 er folkehelse og livsmestring løftet frem som ett av tre nye tverrfaglige temaer. Det er imidlertid uttrykt usikkerhet rundt hvordan særlig livsmestring skal forstås og operasjonaliseres.

Å sette mål for opplæring dreier seg om å ta valg på elevens vegne. Hva hviler dette valget på? Artikkelen undersøker individuelle opplæringsplaner og læreres valg av mål for elever på arbeidslivstrening og hverdagslivstrening.

Korleis kommenterer elevane tekstane til kvarandre, kva tekstaspekt blir vektlagde og kva metaspråk blir nytta? Og kva kan dette seie oss om tekstvurderingskompetansen til elevane?

Hvordan opplever lærere å undervise i nettskolen?

På få år er det etablert tilbud om undervisning i psykologi ved nærmere sytti prosent av landets videregående skoler med studiespesialiserende utdanningsprogram. Hvorfor velger så mange elever psykologi?

Programmering gjør sitt inntog i matematikklasserommet i nordiske land. Med koblingen av matematikk og programmering følger en rekke muligheter og utfordringer for læring.

Hvordan kan et dataspill basert på en litterær klassiker brukes som utgangspunkt for elevers refleksjoner over eget liv og livsmestring?

På tvers av de ulike temaene som dekkes av samfunnsvitenskapelige fag på ungdomstrinnet og i videregående skole i nordiske land, er et hovedformål med faget å bidra til elevenes evne og tilbøyelighet til å se samfunnsmessige og politiske spørsmål, konflikter og argumenter fra ulike perspektiver.

Norskfaget står for den mest omfattende og systematiske undervisningen i litteratur i den norske skolen, og arbeid med litterære tekster har tradisjonelt utgjort en sentral del av morsmålsfaget.

Med den hensikt å konstruere historiske narrativ i et undervisningsinnhold, trenger lærere tilgang til tankebegreper. Denne artikkelen undersøker, i historieundervisning i svensk videregående skole, hvordan ulike kombinasjoner av tid og rom kan utgjøre slike tankebegreper.