Alle artikler

Generativ kunstig intelligens har potensial til å gjøre en rekke oppgaver både bedre og på mer tidsbesparende måter enn oss mennesker. Det er samtidig en fundamental forskjell på å bruke teknologi i en læringsfremmende hensikt og en produktivitetsøkende hensikt.

Tanken om den aktive eleven, som selv bygger opp sin kunnskap, er ikke en ny idé. En gjennomgang av læreplanene fra de siste 100 årene viser hvordan målet har vært det samme, selv om begrepene har endret seg underveis.

EDUCATE-prosjektet har utviklet en protokoll for utforsking i klasserommet. Den beskriver hva utforsking kan være, og hvordan utforskende praksiser kan gjennomføres. Her er noen forslag til hvordan lærere kan bruke protokollen i egen undervisning.

Internasjonal forsking slår fast at læringsfremjande vurdering er viktig. Men trass i ulike nasjonale satsingar viser det seg at elevane får stadig færre slike vurderingar jo høgare opp i klassane dei kjem. Bruk av videotilbakemeldingar kan vera eit godt tiltak.

Rike oppgaver kan gi økt læringsutbytte, og er i tråd med intensjonene i læreplanen. Sju kjennetegn ved rike oppgaver presenteres her − et godt utgangspunkt når rike oppgaver skal lages.

Læreplanens kompetansemål og skolens vurderingsformer har befestet en undervisningskultur som gir lite rom for nysgjerrighet og undring. Dermed forsvinner også elevenes læringsglede.

Observasjoner fra klasserom viser at livsmestring er noe som inkluderes i alle fag og i nesten alle klasserom. Lærerne inkluderer livsmestring der de mener det er relevant i faget, og ser dette som noe annet enn livsmestring i tverrfaglige undervisningsopplegg.

Å kunne skille mellom det vi vet, og det vi tror, er en viktig del av det å tenke kritisk. Praktiske øvelser til bruk i klasserommet kan bidra til å vise forskjellen.

Økt oppmerksomhet rundt didaktisk planlegging og fagledelse kan være en svært fruktbar måte å styrke relasjoner i klasserommet på.

Bør vi være for eller imot KI-verktøy i klasserommet? Noen lærerstudenter fikk anledning til å ta i bruk kunstig intelligens for å utforske skapende prosesser bak utforming av bilder. Resultatet viste flere positive resultater for læringsprosessen, men har langt igjen før det kan erstatte læreren.

Læreplanene helt fra Normalplanen av 1939 og fram til kunnskapsløftet har forsøkt å bidra til at elevene kan betrakte et og samme emne ut fra ulike fags perspektiv. Et viktig skille har vært om man legger vekten på tverrfaglighet eller flerfaglighet. Uansett har det alltid vært vanskelig å få intensjoner til å bli til praksis i klasserommene.

Undervisning i muntlighet er en viktig del av skolens arbeid. Likevel mangler det eksplisitte retningslinjer for hvordan den muntlige undervisningen skal gjennomføres, og hvordan elevenes muntlige ferdigheter skal vurderes.

Overordnet del av Kunnskapsløftet 2020 er påfallende vag med hensyn til hvordan skolen skal ledes. Risikoen er at man ikke vil klare å løsrive seg fra tradisjonelle autoritære ledelsesformer som kan bremse utviklingen mot et ansattdrevet utviklingsarbeid.

Alle norske ungdommar er fleirspråklege. Ungspråk-prosjektet har undersøkt norske ungdomsskoleelevar sine språkvanar, tankar og meiningar kring det å kunne fleire språk.

Det å kjenne navn på det du ser i naturen, kan være tilstrekkelig til at du begynner å engasjere deg. Da vil du også bli oppmerksom på hva vi har − og hva vi ikke ønsker å miste.

Mange elever elsker ballspill, mens noen fagpersoner mener dette tar altfor stor plass i undervisningen. Så hvilken rolle bør ballspillene egentlig ha i kroppsøvingsfaget etter den nye læreplanen?

De siste årene er det kommet en rekke nye kunnskapskilder rettet mot lærere: podkaster, webinarer, kompetansepakker og nettsider. Spørsmålet er om disse er i ferd med å overta for den tradisjonelle faglitteraturen.

Hvis skolen skal klare å endre sin vurderingskultur ved å legge mer vekt på underveisvurdering og mindre på karakterer, så vil det innebære at lærere må endre sin måte å undervise på.

I et tverrfaglig prosjekt forsøkte man å gi en gruppe elever i videregående skole en større bevissthet om at måten de oppfatter verden på, er avhengig av kulturen de er en del av. Gjennom å se forskjeller har de også et bedre grunnlag for å samarbeide og delta i samfunnslivet.

Mange har moret seg over fortellingen om Bukkene Bruse i badeland, men hvordan har trollet det egentlig? En gruppe fjerdeklassinger leser barneboka med et fornyet blikk og innlevelse og viser hvordan skjønnlitteratur kan bidra i arbeidet med det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap.