Alle artikler

Lærere, elever og forskere har sammen arbeidet med å realisere dans og friluftsliv som en prioritert del av kroppsøvingsfaget i videregående skole.

Mange reagerer når forlagene endrer språket i klassiske verker for å lette lesingen for nye generasjoner. Men problemstillingen er ikke ny, og det du kanskje har oppfattet som den originale utgaven, kan vise seg å være resultatet av en rekke språklige justeringer over tid.

Vi har utfordringer i norske skoler, både med faglige resultater, tilfeller av vold og psykisk helse. Kan noe av forklaringen være for dårlige rammevilkår for de yngste elevene?

Bokmålselevar og nynorskelevar har ulike behov når det gjeld norskopplæringa. Men det som er felles, er at elevane må lære skilnadene mellom dei to norske skriftspråka tidleg. Og lærarane, også dei som underviser i småskulen, må ha kompetanse både i nynorsk og bokmål.

Når elevenes forskningsprosjekter starter i skolebiblioteket, blir elevene oppmerksomme på bibliotekarens rolle som medspiller i forskningsarbeidet. Ved Elvebakken videregående skole har denne arbeidsmåten gitt klare resultater.

Med innføringen av læreplanen for kunnskapsløftet har utforsking fått en mer markant plass i samfunnsfagene. En masterstudie har undersøkt hvordan lærere i ungdomsskolen og i videregående legger til rette for og støtter læring gjennom utforskende arbeidsmåter.

Forfatteren av denne artikkelen tar her for seg en bekymring for om ny opplæringslov vil bedre kvaliteten i opplæringen til elever med behov for spesialundervisning.

Studentene forvandlet brukte og slitte stoler til eventyrlige bursdagsstoler.

Den tradisjonelle skoleeksamen har fulgt med skolen i alle år. I det politiske ordskiftet synes man å være opphengt i eksamens sertifiseringsrolle, og lite opptatt av eksamens roller i styringen av utdanningssystemet og i å støtte lærernes undervisnings- og vurderingspraksis. Men har en flere hundre år gammel eksamensordning livets rett i 2023?

For å få et godt psykososialt barnehagemiljø er det viktig at personalet reflekterer over egen praksis. Praksisfortellinger er et godt verktøy.

Læreren er en aktør, ikke en brikke i utviklingen av skolen. Derfor bør vi som er foreldre, politikere og andre med sterke meninger om skolen, stole på at læreren har en god forståelse av når de digitale løsningene og verktøyene skal brukes − og når de ikke skal det.

Hva skjer når innholdet i læreplanene går fra papir til å bli presentert gjennom en digital plattform, og kompetanseutvikling tilbys som digitale pakker? To eksempler fra nettsidene til Utdanningsdirektoratet blir undersøkt.

Implementeringen av ny teknologi innen utdanning har fulgt en forutsigbar syklus av romantisering, teknologisk determinisme og moralsk teknologi-panikk.

Svømmeundervisning skal nå foregå utendørs, gjerne i sjø, elver og islagt vann, og mange lærere vil dermed måtte utvikle sin kompetanse. Gjennom samarbeid og en relativt enkel kompetanseutviklingsmodell kan omstillingen bli overkommelig.

Med den nye læreplanen skal elevene utvikle historiebevissthet ved å lære hvordan de selv og andre bruker historie. Men hva betyr det å bruke historie? Og hvordan undervise og vurdere slik at elevene lærer det?

Selvregulering, ansvar for seg selv, selvregulert læring og ansvar for egen læring er begrep som ofte brukes i sammenhenger der læring skjer.

En studie viser at lærere lar elevers hverdagserfaringer og forforståelser få god plass i undervisningen og klasseromssamtalene rundt de tverrfaglige temaene. En viktig utfordring blir å skape tydeligere koplinger mellom hverdagserfaringer og fagkunnskap.

For å få til en barnehage som inkluderer alle barn, er det viktig å lede sammen med andre.

Generativ kunstig intelligens har potensial til å gjøre en rekke oppgaver både bedre og på mer tidsbesparende måter enn oss mennesker. Det er samtidig en fundamental forskjell på å bruke teknologi i en læringsfremmende hensikt og en produktivitetsøkende hensikt.

Tanken om den aktive eleven, som selv bygger opp sin kunnskap, er ikke en ny idé. En gjennomgang av læreplanene fra de siste 100 årene viser hvordan målet har vært det samme, selv om begrepene har endret seg underveis.