Alle artikler

Å sette mål for opplæring dreier seg om å ta valg på elevens vegne. Hva hviler dette valget på? Artikkelen undersøker individuelle opplæringsplaner og læreres valg av mål for elever på arbeidslivstrening og hverdagslivstrening.

Hvordan konstrueres uaktsomhet i rettsavgjørelser hvor læreres handlinger i kroppsøving er vurdert som uaktsomme?

Korleis kommenterer elevane tekstane til kvarandre, kva tekstaspekt blir vektlagde og kva metaspråk blir nytta? Og kva kan dette seie oss om tekstvurderingskompetansen til elevane?

Prosjektet Partners in practice hviler på en antakelse om at problemer engasjerer, og at det er mulig å skape engasjement også rundt ekte faglige problemer.

Inkluderende opplæring har fått en form for begrepsmessig fotfeste i norsk skole, men inkludering som gjennomført praksis er et langt stykke borte.

Hvordan opplever lærere å undervise i nettskolen?

Kunnskap om hvordan lærerutdanningen kan bidra til å utvikle lærerstudentes profesjonsfaglige digitale kompetanse er avgjørende for å sikre at lærerstudenter er forberedt på å møte framtidens behov.

Læreres lokale læreplanarbeid er viktig for opplæringens kvalitet. Gjeldende læreplanverk for grunnopplæringen, Læreplanverket Kunnskapsløftet 2020, er komplekst og sammensatt, og evalueringer viser at det lokale læreplanarbeidet er krevende for skolene.

Leken kan på paradoksalt vis, gjennom sitt flertydige vesen, både flyte med, støtte opp om og utfordre undervisningens mål og innhold.

Individuelle og sosiale forhold påvirker, sammen med begreper, erfaringer og kunnskaper, flerspråklige elevers deltakelse i faglig arbeid. En viktig del av lærerrollen innebærer derfor å designe situasjoner der flerspråklige elever har en reell mulighet til å delta aktivt.

Med Kunnskapsløftet (LK06) ble skriving innført som en av fem grunnleggende ferdigheter. Selv om skriving formelt har vært ansett som en nøkkelferdighet i over femten år, finnes det ingen offentlige retningslinjer for opplæring i skriving i de ulike fagene.

Skiftende historiske teorier om leg i relation til børnehaven indebærer på den ene side opgør med og modstand mod andre og tidligere måder at se og behandle børn på, men stiller sig på den anden side også til rådighed for ambitioner om at styre samfund ved at styre børn.

I hvor stor grad blir skapende aktiviteter brukt av instrumentallærere? Og hva synes lærerne om bruk av disse aktivitetene i kulturskoleundervisningen?

En løsning for å utjevne sosiale forskjeller og bedre folkehelsen i befolkningen er å satse på utdanning til barn tidlig i livsløpet. Trass i dette er mat og helse faget med færrest timer av de obligatoriske fagene i skolen, og faget med lavest formell fagkompetanse hos de som underviser.

I delar av Noreg er det no konkurranse om born mellom private og kommunale barnehagar. Mange barnehagar har profilar, og dei private har det oftare enn dei kommunale. Eit for lite utforska spørsmål er om profilane representerer eit pedagogisk alternativ.

Lærerne har i liten grad vært med på å forme bærekraftbegrepet og utdanningsmålene, men er de som leder læringsprosessene i skolen. De bør derfor i sterkere grad involveres i UBU-diskursen og produksjon av teori som er relevant for utvikling av deres undervisning.

Over hele verden er interessenter innen utdanning opptatt av å tilby skoler tilgang til digital teknologi. Norge er intet unntak. Siden 2006 har digitale ferdigheter blitt ansett som grunnleggende ferdigheter som bør gjennomsyre alle skolefag, på tvers av klassetrinn.

På få år er det etablert tilbud om undervisning i psykologi ved nærmere sytti prosent av landets videregående skoler med studiespesialiserende utdanningsprogram. Hvorfor velger så mange elever psykologi?

Muliggjør, aktualiserer og fremmer dagens læreplaner godt begrunnet skjønnsutøvelse hos elevene?

Den kulturelle skolesekken skal sikre at alle skoleelever i Norge får tilbud om å oppleve profesjonell kunst og kultur gjennom sin skolegang. Forskning på hvordan DKS fungerer i skolen har vektlagt at det er et asymmetrisk maktforhold mellom skoler og kulturinstitusjoner.