Alle artikler

Hvordan kan lærere gjennom lærerstøtte påvirke elevers selvregulerte læring i kroppsøving, både direkte, men også gjennom elevenes mestringsforventninger og målorienteringer?

Forskningens rolle innen pedagogisk praksis har blitt gitt en større vektlegging ved å introdusere «evidensbasert praksis» eller “hva virker”. Denne spesifikke kunnskapsformen blir ofte aktualisert i sammenheng med politikk som kombinerer økt autonomi i valg av metode med sentralisert kontroll i form av resultatbasert ansvarliggjøring.

I overordnet del av Læreplan for Kunnskapsløftet 2020 er folkehelse og livsmestring løftet frem som ett av tre nye tverrfaglige temaer. Det er imidlertid uttrykt usikkerhet rundt hvordan særlig livsmestring skal forstås og operasjonaliseres.

Hva er kompetanse i kroppsøving?

Hva kjennetegner norskfaglige tematikker, fagovergripende perspektiv og empiri i norskdidaktiske masteroppgaver fra det første kullet med studenter i grunnskolelærerutdanninga?

Selv om mange barn ser pornografi er tematikken pornografi, barns eksponering for pornografi og hvordan lærere håndterer dette i skolen et underkommunisert tema.

Smaksopplevelser og smakens rolle har en beskjeden og til dels fraværende rolle i opplæringssystemene. Det er først og fremst kosthold, helse og bærekraft som er de sentrale temaene.

Å sette mål for opplæring dreier seg om å ta valg på elevens vegne. Hva hviler dette valget på? Artikkelen undersøker individuelle opplæringsplaner og læreres valg av mål for elever på arbeidslivstrening og hverdagslivstrening.

Hvordan konstrueres uaktsomhet i rettsavgjørelser hvor læreres handlinger i kroppsøving er vurdert som uaktsomme?

Korleis kommenterer elevane tekstane til kvarandre, kva tekstaspekt blir vektlagde og kva metaspråk blir nytta? Og kva kan dette seie oss om tekstvurderingskompetansen til elevane?

Prosjektet Partners in practice hviler på en antakelse om at problemer engasjerer, og at det er mulig å skape engasjement også rundt ekte faglige problemer.

Inkluderende opplæring har fått en form for begrepsmessig fotfeste i norsk skole, men inkludering som gjennomført praksis er et langt stykke borte.

Hvordan opplever lærere å undervise i nettskolen?

Kunnskap om hvordan lærerutdanningen kan bidra til å utvikle lærerstudentes profesjonsfaglige digitale kompetanse er avgjørende for å sikre at lærerstudenter er forberedt på å møte framtidens behov.

Læreres lokale læreplanarbeid er viktig for opplæringens kvalitet. Gjeldende læreplanverk for grunnopplæringen, Læreplanverket Kunnskapsløftet 2020, er komplekst og sammensatt, og evalueringer viser at det lokale læreplanarbeidet er krevende for skolene.

Leken kan på paradoksalt vis, gjennom sitt flertydige vesen, både flyte med, støtte opp om og utfordre undervisningens mål og innhold.

Individuelle og sosiale forhold påvirker, sammen med begreper, erfaringer og kunnskaper, flerspråklige elevers deltakelse i faglig arbeid. En viktig del av lærerrollen innebærer derfor å designe situasjoner der flerspråklige elever har en reell mulighet til å delta aktivt.

Med Kunnskapsløftet (LK06) ble skriving innført som en av fem grunnleggende ferdigheter. Selv om skriving formelt har vært ansett som en nøkkelferdighet i over femten år, finnes det ingen offentlige retningslinjer for opplæring i skriving i de ulike fagene.

Skiftende historiske teorier om leg i relation til børnehaven indebærer på den ene side opgør med og modstand mod andre og tidligere måder at se og behandle børn på, men stiller sig på den anden side også til rådighed for ambitioner om at styre samfund ved at styre børn.

I hvor stor grad blir skapende aktiviteter brukt av instrumentallærere? Og hva synes lærerne om bruk av disse aktivitetene i kulturskoleundervisningen?