Alle artikler

Med den hensikt å konstruere historiske narrativ i et undervisningsinnhold, trenger lærere tilgang til tankebegreper. Denne artikkelen undersøker, i historieundervisning i svensk videregående skole, hvordan ulike kombinasjoner av tid og rom kan utgjøre slike tankebegreper.

Hvordan kan deltakere ved helse- og oppvekstfag imøtekomme fremtidens behov for kompetanse innen velferdsteknologi?

Hvilke muligheter innenfor inkludering og estetisk tilnærming til læring kan skapes når nasjonale og internasjonale styringsdokumenter for skolen leses på tvers og underbygges av eksisterende fag og forskningsteori?

I 2008 implementerte Utdanningsdirektoratet et nytt rundskriv med direktiver for svømme- og livredningsopplæringen i skolene og med en oppfordring om å kontrollere lærernes kompetanse. Dette rundskrivet ser ut til å være i tråd med internasjonale retningslinjer for skolesikkerhet, der tilleggsregler og retningslinjer for sikkerhet blir praktisert i fag som kroppsøving. Til tross for dette, er det få studier som har hatt et kritisk diskursperspektiv på styringsdokumenter i kroppsøving.

Kritisk tenkning og demokratifremmende læring er definert som sentrale ambisjoner i utdanningsfeltet. Denne artikkelen ser på hvordan disse ambisjonene kommer til uttrykk i høyere utdanning.

I denne artikkelen presenteres forskningsfunn fra et skoleutviklingsprosjekt der 150 elever fikk erfare selvbestemmelse i læringsaktiviteter en dag i uken over ett skoleår. Funnene viste at selvbestemmelse var nye og positive erfaringer for elevene, der opplevelser av frihet og tillit, fri vilje og flyt var fremtredende.

Artikkelen identifiserer val av skjønnlitteratur som ein kjernepraksis i morsmålsundervisninga, der det i liten grad finst forsking på eksisterande praksis og teoretiske grunnlagsproblem. Det er til det sistnemnde feltet artikkelen søkjer å bidraga, ved å opne opp og nyansere diskusjonen om premissar for litteraturval.

Naturfagundervisningen - internasjonalt ’science education’- har forandret sin rolle gjennom tidene, og forholdet til henholdsvis miljøundervisning eller ’environmental education’ (EE), og utdanning for bærekraftig utvikling (ESD), har blitt diskutert siden 1960tallet.

Siden 2006 har læreplanens formål og kompetansemål i kroppsøving i norsk skole blitt endret i 2012 og 2015. I denne artikkelen er det foretatt en analyse av endringer i formål og kompetansemål i læreplanene i kroppsøving i perioden fra og med 2006 til 2015.

Bevis inngår som en del av et kjerneelement i faget i den nye læreplanen i matematikk for grunnskolen. Denne studien ser nærmere på hvordan kompetanser knyttet til arbeid med bevis fremkommer på trinn 1–10.

Hva hemmer og hva fremmer en helhetlig satsing på Utdanning for bærekraftig utvikling (UBU) ifølge sentrale informanter i videregående skole? I denne studien intervjues skoleledelse, lærere, elevråd, driftsleder og skoleeier ved fire videregående skoler for å få fram praksisfeltets stemmer knyttet til hva som hemmer og hva som fremmer arbeidet med UBU i norsk videregående skole.

Hvordan sier samfunnsfaglærere at de fortolker og tar i bruk ulike deler av læreplanen når de planlegger og gjennomfører demokratiopplæring i samfunnsfag? Gjennom en spørreundersøkelse og intervjuer undersøker forfatterne denne problemstillingen.

Over ti år har gått siden den Kunnskapsløftet introduserte bruken av digitale verktøy som en grunnleggende ferdighet i alle fag og på alle nivåer i norsk skole. Forskning viser imidlertid at det fremdeles er et betydelig gap mellom de utdanningspolitiske intensjonene og praksis i utdanningssystemet.

Mye tyder på at miljøene som tilbyr veilederutdanninger har en vei å gå for å utvikle kunnskap egnet for yrkesfaglig veiledning der også sakkunnskap står sentralt innenfor det spesifikke arbeidet til lærere.

Både Ludvigsenutvalet sin rapport og Melding til Stortinget 28 (Fag - Fordypning - Forståelse) signaliserer at demokrati og medborgarskap skal vera eit prioritert, tverrfagleg område. Desse endringsforslaga reiser spørsmålet om kva for demokratisk oppseding vi i norsk skule er på veg mot.

Korleis konstruere ein skule som også fungerer for elevar som tradisjonelt strevar?

Kanskje er det nå på tide, for Norge og andre land, å innse at ministerpostene i departementene for klima, miljø, barn og utdanning bør rustes med de sterkeste og mest erfarne ministrene, og at pedagogikken (og skolen) igjen ser til sin politisk-kreative rolle, og ikke bare tilpasning til det som skal komme. Pedagogikken, som på 1970- og 80-tallet var virksom i blant annet miljøkampen, fredsbevegelsen osv. står i dag for ubrukte muligheter som brobygger og perspektivskaper.

Denne artikkelen viser at det er utfordrende for barnehagene å fortolke og konkretisere danningsbegrepet i årsplanene.