Alle artikler

Den nasjonale skolelederutdanningen virker. Lederstudentene selv mener at studiet har hatt betydning for deres egenutvikling i rollen som leder og hvordan de kan nyttiggjøre seg nyere forskning – og kollegaene og arbeidsgiverne er enige.

Større krav til dokumentasjon og rettsliggjøring av skolen gjør at lærere må utvikle sine kunnskaper om regelverket. Det innebærer også at den tekstlige formidlinga må være så klar at den lett kan forstås.

Selv med ulike perspektiver på hvordan man skal arbeide med skoleutvikling, så vil man alltid ende opp med en fellesnevner: samhandling mellom ledelse og personalet.

Overordnet del av Kunnskapsløftet 2020 er påfallende vag med hensyn til hvordan skolen skal ledes. Risikoen er at man ikke vil klare å løsrive seg fra tradisjonelle autoritære ledelsesformer som kan bremse utviklingen mot et ansattdrevet utviklingsarbeid.

Hvilke grenser gjelder for fritaksretten i norsk skole, og hvordan balanseres den opp mot for eksempel ansattes rettigheter? Et foreldrepar fra Rogaland så det som problematisk at deres barn skulle lære om seksuelt mangfold, spesielt når læreren som stod for undervisningen, var homofil.

Det er kanskje ikkje kunnskap som er mangelvare i vidaregåande skule, men heller leiing som fremjar kunnskapsdeling i kollegia. Skuleleiarar kan gjere ein stor skilnad gjennom ulike måtar å leie på.

Lærersamarbeid skal bidra til felles engasjement og læring for å forbedre den enkelte lærers og skolens felles praksis. En masterstudie viser at læreres samarbeidstid var «overorganisert» og i liten grad bidro til å utvikle deres egen praksis. Lærerne opplevde at kollegasamarbeid om egen undervisning var mest meningsfullt.

En uklar paragraf i opplæringsloven gjør det mulig å frita sårbare elever for opplæringsplikten, uten at det straks blir satt inn alternative tiltak. Rektorer og ansatte i PP-tjenesten er intervjuet om ulike kommuners håndtering av lovverket.

Skoleledere har under koronaepidemien fått erfaring med å lede en skole i en periode med brå og uforutsigbare endringer. Dette kan man trekke veksler på når skolen etter hvert skal tilbake til normal drift.

Skolen møter i dag et fornyet krav om omstilling og effektivisering av ressursbruken, samtidig som det forventes en kontinuerlig utvikling. En skoleleder må håndtere både behov for stabilitet og krav om forandring innenfor et felt med sterke spenninger.

En lærerspesialist skal være faglig oppdatert og bidra til økt kompetanse på egen skole. Men ikke alle er like komfortable med å ha rollen både som kollega og veileder. Derfor har man ønsket å finne ut hvordan lærerspesialistene kan styrkes i rollen sin som endringsagenter på skolene.

Skolens kjernevirksomhet er løst koblet til skolens formelle ledelsesstruktur. Det gjør at den skiller seg fra organisasjoner som i større grad kan styres gjennom relativt klare mål, forutsigbare prosedyrer og mer entydige forhold mellom årsak og virkning. Dermed blir også lederrollen ulik den man finner i de fleste andre organisasjoner.

Djupedals-utvalget hadde til oppgave å foreslå tiltak for et trygt psykososialt skolemiljø. Et av tiltakene var at normkritiske perspektiver skulle innarbeides på alle nivåer i utdanningsløpet. I denne artikkelen diskuteres hva slike perspektiver innebærer og hvordan de kan anvendes i skolen, blant annet i arbeidet med demokrati og kritisk tenkning.

Elevundersøkelsen har et potensial for å bli brukt på mange andre måter enn det som er vanlig i dag. Ved å studere sammenhenger mellom ulike aspekter ved læringsmiljøet, kan man få viktig informasjon om hva som virker på elevenes motivasjon, innsats og mestring.

I begrepet skoleutvikling ligger det en forventning om at skolen skal forbedres på bestemte områder. Men gjennom den skoleutvikling som drives i norsk skole, er det slett ikke sikkert at dette alltid skjer. En nyere studie, hvor et skoleutviklingsprosjekt i videregående opplæring ble fulgt, avdekker negative holdninger hos personalet. Med dette som utgangpunkt stilles noen kritiske spørsmål om selve gjennomføringen av slike prosjekter.

Praksisskoler skal være en læringsarena der hele skolen bidrar som et kollektivt prosjekt – i nært samarbeid med lærerutdanningsinstitusjonene. Dette skjer i liten grad. Rektor er fortsatt først og fremst administrator og tilrettelegger, mens ansvaret for studentene blir den enkelte praksislærers ansvar.

Kunnskap og kompetanse kan forvitre, bli feig og forsiktig og miste aktualitet før ein veit ordet av det. Difor treng personleg kunnskap ettersyn. Eit slikt ettersyn gjeld dei relasjonelle kvalitetane som gjer kunnskapen robust. Det er til dømes i «uenighetsfellesskapet» at den personlege kunnskapen blir sosialt robust. Ein må altså ut av den indre krinsen der semje rår grunnen og søke motstand.

De nasjonale lederprogrammene i Sverige og Norge blir sammenlignet ved hjelp av et forskningsbasert internasjonalt rammeverk for hva som kjennetegner god ledelse. Målet er å undersøke om og i hvilken grad de nordiske programmene er influert av internasjonal forskning om profesjonsutvikling av skoleledere. Noen områder for videreutvikling av de nordiske lederprogrammene blir foreslått.

Observasjoner fra klasserommet, statistiske målinger av lærernes bidrag til elevenes læringsframgang og elevenes tilbakemeldinger på lærerens undervisning har blitt brukt som elementer i skolens personalevaluering. I Norge er det den sistnevnte ordningen som har vunnet fram som erklært satsning.