Alle artikler

Børns viden om leg som sjov kan styrke det legende og børnecentrerede i den nordiske pædagogfaglighed.

Leken kan på paradoksalt vis, gjennom sitt flertydige vesen, både flyte med, støtte opp om og utfordre undervisningens mål og innhold.

Skiftende historiske teorier om leg i relation til børnehaven indebærer på den ene side opgør med og modstand mod andre og tidligere måder at se og behandle børn på, men stiller sig på den anden side også til rådighed for ambitioner om at styre samfund ved at styre børn.

Det har stor betydning for barns opplevelse av sosial inkludering om de ved skolestart kommer i klasse med barn som de kjenner fra før. Det å ha noen å leke med i friminutt og på SFO, bidrar til førsteklassingenes opplevelse av inkludering.

På tross av den anerkjennelsen som lekens betydning i barnehagen har, kan omstendigheter i den virkelige verden begrense omfanget av barns frie og spontane lek.

Det kan se ut til at barn i hovedsak ser på lek som sin egen aktivitet. Mange barn, både i barnehage og skole, opplever at de voksne sjelden deltar aktivt i lek. Det er heller ikke alle barn som ønsker voksne velkommen inn som deltakere i leken. Like fullt påvirkes barns lek av hvordan den blir oppfattet og gitt rom for av ansatte i barnehage og skole.