Alle artikler

Bruk av video i matematikkundervisningen er blitt langt enklere enn det var for bare få år siden. Har du ikke prøvd det selv, så er det verd et forsøk. Her beskrives noen viktige prinsipper og metoder for produksjon av gode matematikkvideoer.

Vi vil her først og fremst se på hva forskning sier om hva lekser betyr for elevers læring. I tillegg vil vi diskutere hva vi kan utlede av noen andre forskningsresultater hva angår effekten av lekser. Denne oversikten pretenderer ikke å være altomfattende, den tar utgangspunkt i noen av de forskerne og forskningsresultatene som har tiltrukket seg mest oppmerksomhet innenfor området lekseforskning.

Gode lekseopplegg krever mye av lærerne både til planlegging og oppfølging. Et alternativ til dagens praksis kan være å begrense lekser til enkelte dager for å oppnå mer effektiv utnyttelse av skoledagen.

En undersøkelse viser at lekselesing ikke var en integrert del av lesestrategiopplæringen til ungdomsskoleelevene som ble spurt. Muligheten til å la lekselesingen være en ressurs i arbeidet med å selvstendiggjøre elevenes strategibruk, ble ikke utnyttet. Et annet funn var at tekstene i lærebøkene i naturfag kun krever lesekompetanse på et lavt nivå. De fleste elevene trenger mer utfordrende tekster i fagene dersom de skal utvikle lesekompetansen sin.

PISA og TIMSS har i mange år gjort internasjonale sammenligninger av elevers kompetanse i realfag. Ingen av dem kan ut fra forskning begrunne hvorfor norske elever ikke gjøre det bedre når vi sammenligner med andre land, men kommer likevel med forslag til forbedring. TIMSS har i sine undersøkelser blant annet tatt opp lekser – spørsmålet er om de har et godt nok grunnlag for de anbefalingene de gir.

Innføring av arbeidsplan og studietimer bidrar til en tydeligere individualisering av elevers læring og sosialisering i klasserommet. Men når eleven prøver å ivareta sine egne individuelle interesser, kan det gå ut over lærerens mulighet til å bruke det faglige fellesskapet som læringsog sosialiseringsarena for elevene.

Bruk av leselekser og innholdet i dem diskuteres i mange sammenhenger. Det kan for eksempel dreie seg om synspunkter på leksehjelp på skolen, om foreldremedvirkning hjemme, om leksemengde og tidsforbruk og argumenter for eller imot en leksefri skole. Det er på tide å rette søkelyset mot innholdet i leseleksa. Leselekser gis stort sett hver dag til elever i norsk skole. Det viser blant annet leselekseundersøkelser blant lærere.

Det har vært snakket mye om leksehjelp, men ikke alltid så mye om hva det er. Er for eksempel leksehjelp forskjellig fra lekser? Et av regjeringens virkemidler for å bedre læringen i skolen er leksehjelp i SFO-regi. Et viktig spørsmål er om leksehjelp kan bidra til økt læringsutbytte og sosial utjevning.