Alle artikler

Digital diktering innebærer å skrive ved å snakke til en pc, mobil eller et nettbrett. Diktering kan bidra til at noen elever opplever færre hindringer i skriveprosessen og en større grad av mestring, men det kan også by på utfordringer.

Teknologi som stavekontroll, ordforslag og taleattkjenning må ikkje få styre skrivearbeidet til elevar med dysleksi. Hjelpemidla må i staden integrerast i ei heilskapleg skriveundervisning der ein tek omsyn til kva støtte teknologien kan gi, og kva funksjon han kan fylle.

Å skrive seg til lesing med talesyntese (STL+) er en metode som mange skoler og kommuner har valgt å satse på, og kan sees som en videreutvikling av Arne Tragetons STL-metode. En analyse viser imidlertid at ulikhetene mellom de to metodene er større enn man først kan få inntrykk av.

Norske skoler har plikt til å tilby egnet intensiv opplæring i lesing til elever på 1. til 4. trinn som står i fare for å bli hengende etter. På sporet er et eksempel på hvordan intensiv opplæring kan gjennomføres overfor elever som strever med å komme i gang med lesing på første trinn.

Noen barn har vansker med å forstå meningen med det de leser, selv om de har god ordavkoding og leseflyt. Dette er et problem som er relativt nyoppdaget, og har derfor fått lite oppmerksomhet i skolen.

Over halvdelen av norske innsette under 25 år rapporterer at dei har mindre eller større lese- eller skrivevanskar. Dei tek likevel utdanning i fengsel i same grad som andre innsette i denne aldersgruppa. Unge i fengsel som har fått diagnosen rekneeller matematikkvanskar har lågare utdanning og deltek meir sjeldan i utdanning enn andre innsette.

Tiltakene som skal til for å gjøre skolegangen god og meningsfull for elever med dysleksi, er ikke mer omfattende enn at alle skoler kan klare det. Det dreier seg om en helhetlig tenkning rundt lese- og skriveopplæringen. Når dette er på plass, vil det sjelden være behov for spesialundervisningsvedtak.

Prinsippet om likeverdig opplæring for alle danner grunnlaget for det norske utdanningssystemet. Likevel har forskere og politikere gjentatte ganger pekt på forskjeller i skoleresultater relatert til sosiale forskjeller. En systematisk oversikt tyder på at det kan være mulig å redusere sosiale forskjeller i leseferdigheter i løpet av sommerferiene.

Svært ofte krev lesing at vi trekker slutningar og fyller på med opplysningar ut over dei som står i teksten. Lesarar meistrar dette i ulik grad. Denne artikkelen viser ved hjelp av eleveksempel korleis bruk av lesestrategiar, tiltru til eiga meistring og tilpassa opplæring kan spele ei viktig rolle for ferdigheita «å lese mellom linjene».

Skolen har ansvar for at barn med dysleksi får en tilpasset opplæring – i praksis er det ofte mødrene som må føre kampen. Uoversiktlige og foranderlige diagnoser lar eleven stå i en uavklart situasjon, som ofte bare blir mer kompleks ettersom foreldrene med få ressurser prøver å kompensere. En løsning vil være å bedre kommunikasjonen med skolen og lage bedre retningslinjer for rettighetene til foresatte og elever.

Det å integrere digitale læremidler i undervisningen er krevende, ettersom mange lærere har liten kompetanse på didaktikk som integrerer digitale verktøy. Med utgangspunkt i tre typiske elever som på ulike måter sliter med skolearbeidet, presenteres her programvare som den vanlige lærer kan ta i bruk i arbeidet med lesing og skriving.