Alle artikler

8. september er det FNs internasjonale dag for lese- og skriveferdighet. I Norge er vi vitne til en alarmerende utvikling i barns leseferdigheter. Nå må vi alle ta et krafttak, skriver senterleder Kjersti Lundetræ ved Lesesenteret.

Flerspråklige elever som får bruke egne kunnskaper, interesser og språkerfaringer når de lærer naturfag på skolen, lærer mer og bedre. I tillegg kan det styrke læringen for klassen som helhet.

KRONIKK: Nå går diskusjonen om hva som er best for barnet: e-bøker eller papirbøker. I stedet bør vi spørre om hvilke bøker som passer best for hvilke barn.

KRONIKK: Utfordringen for samfunnet er de som ikke deltar i videre utdanning eller arbeid - og det gjelder både gutter og jenter.

Å lære førsteklassingene to bokstaver i uka, er ikke å dure gjennom alfabetet på kortest mulig tid. Raskere bokstavprogresjon handler om å gi elevene tilgang til skriftspråket, å gi dem anledning til å øve og repetere, og tilpasse undervisningen til en mangfoldig elevgruppe – også de som strever.

Å kutte i støtta til sakprosaen kan ramme elevar som slit med lesing. Me treng meir god sakprosa for barn og unge, ikkje mindre.