Alle artikler

KRONIKK: Hvorfor diskuterer vi så sjelden alle de som faller utenfor samtaledemokratiet?

8. september er det FNs internasjonale dag for lese- og skriveferdighet. I Norge er vi vitne til en alarmerende utvikling i barns leseferdigheter. Nå må vi alle ta et krafttak, skriver senterleder Kjersti Lundetræ ved Lesesenteret.

Debatt: Norsk skole legger opp til å gi tilpasset leseopplæring, uten å vite om elevene lærer bokstavene.

Debatt: Norske lærere kjenner elevene sine godt, og de lærerne som ønsker det, har gode gratis verktøy tilgjengelig for å kartlegge elevenes bokstavkunnskaper.

Flerspråklige elever som får bruke egne kunnskaper, interesser og språkerfaringer når de lærer naturfag på skolen, lærer mer og bedre. I tillegg kan det styrke læringen for klassen som helhet.

Sjølv om det mogleg at det er at noko anna enn litteraturen har blitt viktig, er det lite som tyder på at litteraturen er død. Men nettbrettet sine vilkår ser ut til å ha fått bli det rådande paradigmet i samfunnet – og nå til sist i skolen, skriv professor Per Henning Uppstad.

Engelsk vinn stadig meir innpass, men ei ny språklov slår fast at norsk skal vere det samfunnsberande språket her i landet.

KRONIKK: Nå går diskusjonen om hva som er best for barnet: e-bøker eller papirbøker. I stedet bør vi spørre om hvilke bøker som passer best for hvilke barn.

KRONIKK: Utfordringen for samfunnet er de som ikke deltar i videre utdanning eller arbeid - og det gjelder både gutter og jenter.

Å lære førsteklassingene to bokstaver i uka, er ikke å dure gjennom alfabetet på kortest mulig tid. Raskere bokstavprogresjon handler om å gi elevene tilgang til skriftspråket, å gi dem anledning til å øve og repetere, og tilpasse undervisningen til en mangfoldig elevgruppe – også de som strever.

Å kutte i støtta til sakprosaen kan ramme elevar som slit med lesing. Me treng meir god sakprosa for barn og unge, ikkje mindre.