Alle artikler

Det å tenke nytt om inkludering må først og fremst innebære en forståelse av mangfoldige måter å være i verden på, og ta inn at det ikke finnes en standard måte man kan være i, gjøre i eller føle fellesskap og tilhørighet.

De siste årene har det vært en økning i antallet elever med funksjonshemninger på folkehøgskoler i Norge og de andre nordiske landene. Likevel er det begrenset kunnskap om elevenes egne erfaringer med hva de har oppnådd og hvordan det har hatt betydning for deres vei mot å bli voksen.

En kvalitativ studie om barn og ansattes perspektiver på å fremme inkludering av alle barn i barnehagen.

Å sette mål for opplæring dreier seg om å ta valg på elevens vegne. Hva hviler dette valget på? Artikkelen undersøker individuelle opplæringsplaner og læreres valg av mål for elever på arbeidslivstrening og hverdagslivstrening.

Mangel på fullført utdanning er en av flere faktorer som bidrar til at unge havner utenfor arbeidslivet. Hva opplever ungdom i risiko for utenforskap har bidratt til økt deltakelse i videregående opplæring?

Inkluderende opplæring har fått en form for begrepsmessig fotfeste i norsk skole, men inkludering som gjennomført praksis er et langt stykke borte.

Helt siden 1960-tallet har det i Norge vært bred politisk enighet om at barn med nedsatt funksjonsevne skal gå i og ha tilgang til vanlig barnehage. Hvordan utspiller disse prinsippene og politikken seg, og hva kjennetegner samspillet mellom barn med og uten funksjonsnedsettelse i barnehagehverdagen?

Individuelle og sosiale forhold påvirker, sammen med begreper, erfaringer og kunnskaper, flerspråklige elevers deltakelse i faglig arbeid. En viktig del av lærerrollen innebærer derfor å designe situasjoner der flerspråklige elever har en reell mulighet til å delta aktivt.

Siden begynnelsen av 2000-tallet har norske myndigheter iverksatt områdesatsinger i utsatte byområder som et ledd i å utjevne sosiale ulikheter i samfunnet. Hvordan relaterer områdesatsinger til læreres praksis i skolen?

Hvordan ser barnehagelærere på de spenningene som oppstår i forbindelse med integreringen av flyktningbarn i norske barnehager?

Når motstand mot rasisme integreres i hverdagens interaksjoner, utgjør det en form for allestedsnærværenhet som kan være mer potent enn de fleste former for politisk mobilisering og offentlige tiltak.

På tross av et stadig mer differensiert samfunn, har likhetstankegangen stått sterkt i det norske samfunnet. Hvordan uttrykker barnehagelærere forståelse av likhet, og hvordan kan dette få betydning for flerkulturelle barns deltagelse i barnehagen?

Feltet inkludering må være en kombinasjon av empiriske og teoretiske bidrag som reiser spørsmål om hva inkludering og menneskelighet er eller bør være.

Hvordan kan barnehagefeltet mildne overgangen for foreldre med migrasjonsbakgrunn når barnet deres skal starte i en norsk barnehage?

Ulikhetsskapende prosesser kan foregå innenfor tilsynelatende nøytrale og etablerte samfunnsinstitusjoner. Disse prosessene er et resultat av komplekse forhold der materielle og kulturelle forhold samt individuelle og strukturelle forhold virker sammen.

Denne artikkelen dreier seg om hvordan lærerne konstruerer sin versjon av norskfaget innenfor den særskilte undervisningskonteksten de arbeider i. Hvilke emner skal prioriteres, hva slags tekster og arbeidsmåter?

I etterkant av Alta-konflikten har det vært en økende interesse for å revitalisere Norges samiske språk og kultur. Samiske perspektiver, kunnskaper og praksiser har likevel vært en ubetydelig del av det norske utdanningssystemet, og det samiske folket har hatt en vanskelig posisjon.

Hvordan opplever flyktningforeldre samarbeidet og møtet med barnehagen? Hvilke forhold i foreldresamarbeidet bidrar til tilhørighet og anerkjennelse? Funn viser at flyktningforeldrene opplever spenninger mellom gode erfaringer og usikkerhet i møte med barnehagen. Manglende forståelse av kulturelle koder og språkbarrierer ser ut til å komplisere foreldresamarbeidet med barnehagen.

I denne artikkelen drøftes terroren den 22. juli 2011 fra et danningsperspektiv. Beviser 22. juli viktigheten av å danne individer til kritisk tenkning slik at de kan delta i et deliberativt demokrati?

Barnehagens potensial som en møteplass for barn og for foreldre er nevnt i flere sammenhenger, men hvorvidt foreldre faktisk erfarer barnehagen som et sted hvor tilhørighet dannes, er lite belyst.