Alle artikler

Andelen elever som opplever mobbing øker for andre år på rad. – Det er urovekkende, og uansett hvor godt vi jobber, vil vi nok aldri helt bli kvitt mobbing og andre krenkelser. Likevel, det er heldigvis mye som kan gjøres for å forebygge, håndtere og stoppe mobbing for å få ned tallene, sier Dziuginta Baraldsnes.

Over hele verden finnes det barn som blir utsatt for mobbing av voksne på skolen. Disse elevene kan også ha økt risiko for å bli utsatt for mobbing av sine medelever.

Dialogmodellen involverer tilsette, foreldre og elevar i arbeidet mot mobbing. – Så vidt eg veit har dette aldri vore gjort før, seier prosjektleiar Ingrid Lund.

Innvandrerforeldre var likevel mer fornøyde enn etnisk norske foreldre, ifølge en studie. – Kanskje forventer de mindre av skolen når det gjelder det psykososiale miljøet, sier forsker.

Elever som mobber andre vet at det de gjør er galt, men bruker moralsk frakobling for å unngå å håndtere de negative følelsene som oppstår etterpå.

Høy stemmebruk og kjefting foran andre er verbale krenkelser mot barn, sier forsker Ingrid Lund.

Lærere anerkjenner at nettmobbing er et problem i skolen, men føler seg dårlig forberedt til å adressere problemet. De etterlyser bedre retningslinjer og spesifikk opplæring.

Skjellsord knyttet til homofili og hudfarge brukes på en særegen måte blant gutter på ungdomsskolen. Elise Margrethe Vike Johannessen mener ungdommene snur fordommer til humor.

I januar 2021 ble barnehageloven endret. Den nye loven sier at barnehagen skal ha nulltorelanse mot krenkelser, utestengning, mobbing, vold og trakassering.

Mellom 50 til 90 prosent av dem som blir mobbet digitalt, blir også mobbet tradisjonelt. – Vi har en gruppe elever som aldri får fred, sier forsker.

Mobbing og krenkende adferd blant barn tar mange former. Barnehager som er gode på å motarbeide dette, har ofte noen fellestrekk.

Elever i videregående synes det er fint å bli tatt på alvor og mener kartleggingsverktøyet Spekter kan hjelpe til et bedre læringsmiljø i klassen.

– Bruken av digitale medier kan blant annet føre til at mobbingen får et mye større publikum enn i skolegården, sier Ida Sjursø. Hun er en av deltagerne under Forsker Grand Prix 2020.

Mange norske barn og unge følger ikke anbefalingen om daglig inntak av frukt og grønt, og mange får heller ikke anbefalt mengde fysisk aktivitet.

Ordningen med mobbeombud sørger for at flere barn får det trygt og godt i skolen og i barnehagen, viser en evaluering gjennomført ved OsloMet.

Alle ansatte på en skole bør ha god kompetanse til å forstå, avdekke og løse mobbesaker, men i noen saker er det behov for ekstra støtte.

Stipendiat Mari M. Lunder undersøker hvordan skolene følger opp elever som har blitt utsatt for mobbing. - Det finnes mange skoler som har gode rutiner for å avdekke og stoppe mobbing, men vi vet mindre om hvilke rutiner som eksisterer etterpå, sier hun.

Hva får en molekylærbiolog til å sende en spørreundersøkelse om mobbing på arbeidsplassen til 5000 personer? Og hvorfor får han tilsendt spyttprøver fra 1200 av dem?

Det viser svarene fra over 15 000 barn mellom 10 og 12 år som har deltatt i spørreundersøkelsen Ungdata junior.

Professor Anne Birgitta Nilsen forsker på hatprat og mener vi trenger ukvemsord, men også en språklig bevisstgjøring.