Alle artikler

Problematisk skolefravær representerer ofte en kompleks utfordring, hvor det er en sammenheng mellom individuelle og miljømessige faktorer. En grundig kartlegging av disse faktorene er derfor avgjørende for å utforme tiltak som er meningsfulle og effektive for den enkelte elev.

Mangel på fullført utdanning er en av flere faktorer som bidrar til at unge havner utenfor arbeidslivet. Hva opplever ungdom i risiko for utenforskap har bidratt til økt deltakelse i videregående opplæring?

Skolefravær hænger tæt sammen med skoleoplevelser i relation til lærerne, kammeraterne og det faglige, hvor problemer i alle tre skolekontekster øger risikoen for fravær.

På få år er det etablert tilbud om undervisning i psykologi ved nærmere sytti prosent av landets videregående skoler med studiespesialiserende utdanningsprogram. Hvorfor velger så mange elever psykologi?

Hver dag starter et titalls mennesker et soningsforløp i et av Norges fengsel. Tap av frihet betyr imidlertid ikke tap av rettigheter. Dette gjelder også i skolesammenheng, og derfor tilbys innsatte i norske fengsel opplæring både på grunnskole- og videregående skolenivå.

Hva er viktig for at lærere på ungdomsskoler i byer skal ha en følelse av tilhørighet på jobben, og hvordan påvirker elev–lærer-relasjonen denne opplevelsen?

Overgangen fra skole til arbeidsliv er en særdeles sårbar fase for unge voksne med utviklingshemming, og mange blir stående utenfor arbeidslivet. Jobbspesialister har en særegen posisjon i denne overgangen.

Er den offentlige skolen som en inkluderende arena i ferd med å forvitre når betingelsene for tilpasset opplæring og spesialundervisning svekkes?

Unges erfaringer med å mestre og fullføre skolegang når de bor i barnevernsinstitusjoner, har i stor grad gått under radaren i forskning om barnevernsbarns skoledeltakelse.

Ungdomstrinnet har i lang tid hatt en utfordring med å fremstå som meningsfullt og stimulerende for mange ungdommer. Det blir etterlyst en sterkere sammenheng mellom skolefaglige aktiviteter og ungdommenes egne interesser.

Hvordan opplever ungdomsskoleelevene selv gård–skole-opplæring, og hvordan kan dette bidra til å øke motivasjonen for den vanlige skolen?

Atypisk og supplerende kommunikasjon støtter utviklingen av språk, kommunikasjon og kognisjon hos personer med atypisk eller avvikende språkutvikling. I slik kommunikasjon må man ta i bruk et bredt utvalg av funksjonelle modaliteter for kommunikativ støtte.

Pedagogisk bruk av digital teknologi krever andre fremgangsmåter enn dem som brukes i vanlig, fysisk undervisning. Derfor er det viktig å få mer kunnskap om fenomenet Zoom fatigue og hva som kan forebygge slik fatigue.

Elever som ikke klarer å få godt utbytte av ordinær opplæring, vil i tilpasset opplæring på gård kunne erfare en annen måte å lære på, tettere relasjoner med både voksne og andre elever, og ikke minst få erfaring med å utføre og mestre varierte og viktige oppgaver.

Unge ble rammet hardt av tiltakene for å begrense omfanget av COVID-19 pandemien. De mistet arbeidstid gjennom permittering og oppsigelser og det var få ledige jobber. Samtidig opplevde de læringstap på grunn av skolestenginger, sosial isolasjon og forverret psykisk helse.

Spørreundersøkelser viser at gutter bruker mindre tid på skolearbeid og mer tid på dataspill enn jenter. Tidsbruk på skolearbeid og dataspill blir likevel i liten grad undersøkt og drøftet i sammenheng i forskningslitteraturen.

Hvordan beskriver elever med stort læringspotensial sin opplevelse av å være inkludert i skolen?

Et viktig spørsmål i forbindelse med alternative opplæringstilbud er deres forankring i arbeidslivet. Forskning fra andre land viser at alternative opplæringstilbud står i et spenningsfelt mellom økonomiske og sosiale hensyn.

Betydningen av medvirkning i valg av studieretning og for motivasjon til å gjennomføre videregående opplæring

I dag er det bred enighet om nødvendigheten av livslang læring. Det er imidlertid ulike oppfatninger av hva begrepet betyr. Det gis også forskjellige begrunnelser for hvorfor det er viktig å satse på livslang læring. Følgelig er det heller ingen enighet om hvordan livslang læring bør realiseres, og hvordan gjennomførte reformer skal vurderes.