Alle artikler

Undervisningen om lyd og lytting har ikke blitt lettere etter innføring av fagfornyelsen, når lydlære i læreplanene er blitt redusert til et mål om å utforske sentrale bølgefenomener. Men fortsatt skal man undervise om lyd, og da ligger det store muligheter i å utnytte elevenes egne auditive erfaringer.

Uteundervisning i naturfag har ofte som mål å gi elevene naturopplevelser eller at de skal lære om bærekraftig utvikling. Men også kjemiundervisning kan gjennomføres utendørs, gjerne innenfor skolens eget område.

Det å kjenne navn på det du ser i naturen, kan være tilstrekkelig til at du begynner å engasjere deg. Da vil du også bli oppmerksom på hva vi har − og hva vi ikke ønsker å miste.

Oppgavene i nye lærebøker har i liten grad endret seg etter fagfornyelsen. Sjangernormer og fagenes tause kunnskap kan være årsaken til den stadig større avstanden mellom fagsynet i læreplanene og de oppgavene elevene møter i bøkene.

Dersom barn og unge får høre at de først og fremst er til skade for naturen, så vil det neppe bidra til aktivt engasjement. Skolehagen er et positivt alternativ der barna kan få erfaringer og utvikle holdninger gjennom å samhandle med naturen.

Alle elever i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene må få en opplæring i fellesfagene norsk, matematikk, engelsk og naturfag som de opplever som relevant i hverdagen og som er rettet mot framtidig yrkesliv. Videregående skoler med yrkesfaglige utdanningsprogram skal arbeide aktivt og systemisk for at dette blir realisert.

I en landsdekkende undersøkelse har man ønsket å finne ut hvem biologilærerne er og hvordan de driver undervisningen sin. Det viser seg at den gjennomsnittlige biologilæreren er høyt utdannet, har god faglig bakgrunn i biologi, men kunne hatt behov for mer biologididaktikk i sin utdanning.

Systematisk og aktivt arbeid med å utvikle barns skriveferdigheter er en sentral del av opplæringen i matematikk og naturfag. Elevene utvikler seg både gjennom å bruke skriving til å utvikle kunnskap i faget og gjennom å bruke skriving til å kommunisere kunnskapen sin til andre.

PISA og TIMSS har i mange år gjort internasjonale sammenligninger av elevers kompetanse i realfag. Ingen av dem kan ut fra forskning begrunne hvorfor norske elever ikke gjøre det bedre når vi sammenligner med andre land, men kommer likevel med forslag til forbedring. TIMSS har i sine undersøkelser blant annet tatt opp lekser – spørsmålet er om de har et godt nok grunnlag for de anbefalingene de gir.

I denne artikkelen ser forfatterne på to globale styringsinitiativ og deres effekt for skolens evne til å forberede elever til et liv i en tid med store klimaendringer. Det ene initiativet er FNs tiår for utdanning for bærekraftig utvikling, det andre er OECDs PISA-program. Mens forskning viser at PISA-programmet har hatt stor påvirkning på skolen, har FNs tiår for bærekraftig utvikling kun i liten grad påvirket skolen. Forfatterne viser her hvilke konsekvenser det kan få for elevene at OECD har påvirket skolen mer enn FN. Mye tyder på at elevens muligheter til å møte en fremtid med klimaendringer vil bli svekket.

Norske elever er flinke i astronomi og har positive holdninger til faget, mens fysikkfaget ellers er lite populært og sliter med rekrutteringen. To studier viser at dette har vært en trend over tid og gir noen forklaringer på hvorfor akkurat astronomi er blitt så populært. Man peker også på muligheten for å bruke astronomi som en inngangsport til fysikkfaget.

Å skrive forsøksrapporter i forbindelse med forsøk og ulike former for feltarbeid er en sentral del av tekstarbeidet i naturfag.

Nyere forskning viser hvordan aktiv og bevisst bruk av fagbegreper påvirker resonnering og læring — ikke bare fagbegreper som tilhører bestemte fag, men også fagbegreper om læring i fag. Dette ser man både blant elever i videregående skole, blant lærerstudenter i lærerutdanningen og blant lærere i etterutdanningssituasjoner. Betydningen av å bruke fagbegreper er viktig kompetanse både i skolen og i lærerutdanningen.

- Hvordan ta vare på barns undring i møte med naturen samtidig som de lærer å lese og skrive naturvitenskapelige tekster?

Naturfag og kunst har ved første blikk ikke så mye med hverandre å gjøre. Men ved å trekke kunsten inn i naturfaget, eller omvendt, vil en rekke nye muligheter for erkjennelse tre frem. Elevene vil kunne øve opp sin evne til rike sanseerfaringer og til å knytte erfaringene til abstrakt kunnskap. Dette kan gi elevene en bedre forståelse av naturfenomener og en dypere innsikt i deres forbundethet med naturen.

Alle som arbeider med naturfagenes utvikling bør sette seg inn i de mer overordnede politiske og samfunnsmessige føringer og tendenser som påvirker den skolen vi er interessert i å forbedre.

Saker som inkluderer naturvitenskapelige problemstillinger er blitt en viktig del av dagens nyhetsbilde og politiske debatter, og kunnskapen som presenteres her er ofte både usikker og omstridt. I en slik verden må skolen bidra til at elevene utvikler evnen til å møte slike komplekse saker der naturvitenskapelige argumenter inngår. Dette trenger ikke å bli et brudd med lærerens eksisterende arbeidsmåter, men heller en gradvis utvikling der lærerens utforskning av egen praksis kan bli et viktig element.

Et amerikansk undervisningsopplegg i naturfag får svært god mottakelse fra både lærere og elever. Selv om programmet nærmest angir minutt for minutt hva som skal gjøres, viser det seg at den detaljerte framgangsmåten sikrer at elevene får mer åpne og kreative oppgaver å jobbe med.