Alle artikler

Individuelle og sosiale forhold påvirker, sammen med begreper, erfaringer og kunnskaper, flerspråklige elevers deltakelse i faglig arbeid. En viktig del av lærerrollen innebærer derfor å designe situasjoner der flerspråklige elever har en reell mulighet til å delta aktivt.

I skolens naturfag blir tegninger brukt både som avkobling og som tilnærming til skrift. Tegning kunne fått en større plass for å hjelpe elevene mot en bedre konseptuell forståelse av de naturfaglige fenomenene de lærer om.

Språkfiguren bærekraftig utvikling er i dag blant de mest brukte på tvers av kultur, og dukker opp i nær sagt hver eneste diskurs om samfunn og miljø. Hva skal bærekraftig utvikling egentlig bety? Det er viktig å drøfte, all den tid formuleringen er så utbredt og assosieres med så mye håp.

Denne artikkelen ønsker å bidra til å konkretisere hvordan det geografiske og det kritiske i læreplanen kan ivaretas gjennom en flerdimensjonal stedstilnærming. Elevene kan utforske steder som lokaliteter og arenaer for sosial samhandling og meningsskaping. Hvordan naturen former steder sammen med politiske, økonomiske og kulturelle prosesser over tid, er også sentralt i en utforskende geografiundervisning.

Et bredt bærekraftbegrep – som inkluderer kultur, verdier og natursyn – er viktig for å forstå hvordan den enkelte forholder seg til endring og kan bidra til endring gjennom demokratisk deltakelse.

I Norge er alle læreplaner for fag i grunnskole og videregående opplæring fornyet i 2020–2022. Et av hovedtrekkene er innføringen av kjerneelementer i fagene. I denne artikkelen fokuserer vi på kjerneelementet naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter i naturfag.

Artikkelen presentere et forskningsprosjekt der en forsker og fire pedagoger ved et vitensenter sammen utformet et kontroversbasert utdanningsprogram for elever i videregående skole. Målet var å bidra til forståelsen av hvordan vitensentre går fra å presentere nøytrale vitenskapelige fakta, til å invitere til å diskutere og tenke kritisk om dagsaktuelle temaer.

Denne artikkelen er basert på en studie av et utvalg ressurser om skriving i naturfag, hentet fra nettsidene til Skrivesenteret og Naturfagsenteret.Spørsmålet vi søker svar på, er hvordan fagrelevant skriving og skriveopplæring er forstått og formidlet i nettressurser fra de to sentrene.

Natursti kan være et interessant virkemiddel i naturfagundervisningen, dersom naturstien og dens poster blir tilfredsstillende utformet. Denne artikkelen utforsker en natursti som ble gjennomført for en naturfagklasse fra en videregående skole. Artikkelen gransker naturstiens poster og hvordan et utvalg av elever erfarer naturstien.

Naturfagundervisningen - internasjonalt ’science education’- har forandret sin rolle gjennom tidene, og forholdet til henholdsvis miljøundervisning eller ’environmental education’ (EE), og utdanning for bærekraftig utvikling (ESD), har blitt diskutert siden 1960-tallet.

Hvordan kan teoretiske og analytiske rammer gjøre oss i stand til å undersøke nye sider ved bruk av representasjoner i undervisning og læring av naturfag?

Denne studien søker å frembringe kunnskap om undervisning i fellesfaget naturfag for yrkesfagelever i norsk videregående skole. Ved utforming av undervisning foretar en lærer mange små valg, bevisste og ubevisste. Hva er premissene som ligger til grunn for slike valg?

Denne artikkelen viser at også små fag  gir viktige bidrag til den helhetlige leseopplæringen.

När undervisning och bedömning av elevers kunnande erfars som ömsesidigt samspelande, kan undervisningens tematiska innehållssekvenser ses som gemensamt bidragande till elevers utveckling av förståelse för naturvetenskap och dess karaktär.

Denne pilotstudien viser at omlegging til ny utdanning ikke har medført særlige endringer i hvilke studenter som blir rekruttert til utdanningen. Masterstudentene har fått betydelig mer praksis i naturfaget sammenlignet med ALU-studentene, men masterutdanningen i naturfag har i liten grad klart å øke læringstrykk og faglig nivå i de første tre årene av studiet.

De siste tiårene har naturfagsdidaktikken utviklet seg i retning av et fokus på kompetanser, definert som "uttrykk for evne til å handle vitenbasert i bestemte, autentiske situasjoner". Essensen i faglige kompetanser er, som forfatterne skriver, at de forsøker å fange opp det allmenne i faget, det som er hevet over det konkrete innholdet.

Kanskje er det nå på tide, for Norge og andre land, å innse at ministerpostene i departementene for klima, miljø, barn og utdanning bør rustes med de sterkeste og mest erfarne ministrene, og at pedagogikken (og skolen) igjen ser til sin politisk-kreative rolle, og ikke bare tilpasning til det som skal komme.

Hvordan opplevde og responderte høytpresterende elever på tiende trinn da naturfagundervisningen ble delt inn i prestasjonslike elevgrupper?

Resultatene i denne studien viser at de stille elevene fikk mer ut av undervisningen enn de som var mer muntlig aktive i timene.