Alle artikler

Ved hjelp av en teori om morsmålsaktiviserende læring vil artikkelforfatteren her vise hvordan ulike språk man har erfaring med, kan fungere som redskap for refleksjon, meningsskaping og læring.

Verb kan være vanskelige å lære for elever med norsk som andrespråk, fordi mange av ordene har et usikkert meningsinnhold. En mulig vei å gå kan være å systematisk undersøke elevenes forståelse av de vanligste verbene og verbuttrykkene.

En undersøkelse blant grunnskolelærerstudenter viser at studentene opplever flerspråklighet som en utfordring de må lære å håndtere. Samtidig er de innstilt på å finne fram til kompromisser som balanserer ulike hensyn, og som også kan utnytte flerspråklighet som en ressurs.

Elevers flerspråklige bakgrunn blir i liten grad tatt hensyn til i engelsk som tredjespråk, selv når læreren har relevant videreutdanning. Derfor bør forskriften for særskilt språkopplæring revideres, slik at den blir mer i tråd med kommende læreplan.

Læreplanens overordnede del fastslår at det kan være verdifullt for elever å bruke flerspråklighet som ressurs i skolen. En god begynnelse kan være å finne ut hvilke språk dine elever kan, ut over norsk og engelsk.

Lovverket gir mulighet for stor variasjon i opplæringstilbudet til barn av arbeidsinnvandrere, og det fins få krav til dokumentasjon. Dersom dette handlingsrommet skal utnyttes til elevenes beste, setter det store krav til ledelse og pedagogisk profesjonalitet.

Innsikt i tidligere lese- og skriveerfaringer og fritidsskriving gjør det mulig å forstå og verdsette flere trekk i skrivingen til ungdommer som er kommet sent inn i norsk skole.

Elever forstår flerspråklighet på en annen måte enn skolens styringsdokumenter. Mens de utdanningspolitiske tekstene tar utgangspunkt i at elevene har ett enkelt morsmål som er fastlagt fra fødselen og assosierer «minoritetsspråklig» og «flerspråklig» med manglende norskkunnskap og ikke-vestlig bakgrunn, viser samtaler mellom elevene at de har mer nyanserte forestillinger om hva det vil si å være flerspråklig.

I denne artikkelen blir det satt søkelys på to grupper som befinner seg i det artikkelforfatterne kaller «spesialpedagogikkens grenseland»: Utenlandsadopterte barn og unge og innvandrere. Begge gruppene kan betraktes som minoritetsgrupper, noe som innebærer en risiko for marginalisering i majoritetssamfunnet. I denne artikkelen vil vi prøve å belyse noen spesialpedagogiske dilemmaer knyttet til disse to gruppene.

Elevgrunnlaget i dagens skole er mer språklig og kulturelt sammensatt enn tidligere. Uten en undervisning som tar hensyn til elevenes språklige og kulturelle forutsetninger, vil retten til tilpasset opplæring bli et krav om tilpasning til opplæringen, ikke en tilpasning av opplæringen.

Stadig flere barn som begynner i barnehage, har minoritetsspråklig bakgrunn. De fleste av disse barna tilegner seg det norske språket godt nok til at de senere klarer seg igjennom det norske skolesystemet, men ikke alle. De kan dermed stå i fare for å mislykkes i en stadig mer krevende skolehverdag. Denne artikkelen handler om hvordan barnehagen med tidlig og god språkstimulering kan være med på å forhindre dette.

Det er en økende bevissthet og interesse for begrepsopplæring i skolen og konsekvensene et mangelfullt ordforråd kan ha for elevenes faglige utvikling. Denne artikkelen omhandler forskning som viser at ordforråd i barnehagealder kan predikere skolefaglige ferdigheter innenfor språk og lesing. Resultater fra undersøkelsen som presenteres her, viser at det er en signifikant korrelasjon mellom ordforråd og leseforståelse.

Denne artikkelen tar for seg ord- og kunnskapslæring for minoritetsspråklige barn og barn med språklige og kognitive vansker. Ved å gi disse barna bedre forkunnskaper om ord og innhold de møter, vil dette kunne øke mulighetene for at barna vil kjenne igjen, forstå og få bedre utbytte av undervisningen.

Tospråklige morsmålslærere og faglærere må ofte arbeide ved flere skoler på en gang. Det gir mangel på kontinuitet og gjør det vanskeligere å samarbeide med de andre lærerne. Et eksempel viser hvordan det blir ekstra vanskelig å gi et forsvarlig undervisningstilbud når den tospråklige læreren dertil ikke har relevant faglig bakgrunn og faglæreren ikke har kunnskaper om tospråklighet.

Minoritetsspråklige lærerstudenter beskriver hvordan de opplever praksis og hvilke holdninger de møter i en skole som definerer seg selv som «flerkulturell». Samtidig får de erfare hvordan deres egen bakgrunn kan bli en viktig ressurs for elevene.