Alle artikler

Hva kjennetegner norskfaglige tematikker, fagovergripende perspektiv og empiri i norskdidaktiske masteroppgaver fra det første kullet med studenter i grunnskolelærerutdanninga?

Prosjektet Partners in practice hviler på en antakelse om at problemer engasjerer, og at det er mulig å skape engasjement også rundt ekte faglige problemer.

Hvordan kan et dataspill basert på en litterær klassiker brukes som utgangspunkt for elevers refleksjoner over eget liv og livsmestring?

Hvordan kan man arbeide slik at elevene utvikler både sin egen kritiske kompetanse og sin egen myndige kritiske stemme?

Denne artikkelen dreier seg om hvordan lærerne konstruerer sin versjon av norskfaget innenfor den særskilte undervisningskonteksten de arbeider i. Hvilke emner skal prioriteres, hva slags tekster og arbeidsmåter?

Artikkelen identifiserer val av skjønnlitteratur som ein kjernepraksis i morsmålsundervisninga, der det i liten grad finst forsking på eksisterande praksis og teoretiske grunnlagsproblem. Det er til det sistnemnde feltet artikkelen søkjer å bidraga, ved å opne opp og nyansere diskusjonen om premissar for litteraturval.

I norskfaget er det ein lang tradisjon for å skilje tydeleg mellom språket som system og språket i bruk. I denne artikkelen blir det argumentert for å legge ei funksjonell tilnærming til språksystemet til grunn for arbeidet med grammatikk i skulen. Med ei djupare forståing for tydinga til språklege kategoriar vil ein også skape større potensial for overføring av kunnskap mellom ulike teksttypar og mellom ulike språk.

Samtaler om modelltekster er en sentral del av modelltekstdidaktikken. Denne artikkelen ser på hvordan slike samtaler kan gjennomføres og viser eksempler på spørsmålstyper som kan brukes for å oppdage, utforske og utfordre modelltekster.

I hvilken grad gir lærerne skriftlige tilbakemeldinger som retter seg mot målet med opplæringen og i hvilken grad inneholder de konkrete råd og instrukser som kan hjelpe elevene til å komme nærmere målet?

Arbeidet med skriverammer har satt i gang betydningsfulle samtaler rundt skriving og tekstkompetanse både i kollegiet og i klasserommene.

Etter innføringen av Kunnskapsløftet har eksamensskrivingen gått fra å bli forstått som et individuelt prosjekt i L97 til å bli definert som et kollektivt prosjekt.

- Lærerutdanningene kan ikke forutsette at studentene allerede er lesere, eller at de på egenhånd vil utvikle seg til å bli det senere i livet.

Artikkelen ser på forholdet mellom litterær lesing som faglig kompetanse og litterær lesing som opplevelse. Kan litteraturundervisningen i skolen endres sånn at den bedre ivaretar lesernes egne opplevelser?

Nyutdannede lærere opplever at de mangler kunnskap og kompetanse både i leseopplæring og om lesevansker. Det fører til at kartleggingsmateriell ikke brukes som utgangspunkt for tilrettelegging av arbeidsmåter i leseopplæring.

Hvordan forstår og bruker elevene lærers tilbakemelding på heldagsprøver i norsk? Denne studien viser at det trengs et styrket systematisk arbeid med oppfølging av tilbakemeldingene, slik at de i sterkere grad får en formativ funksjon.

Hvem skriver eleven for når de skriver fagtekster? Hva skjer når de skriver for andre enn lærerne?

Norsklærere opplever det som utfordrende å bruke digitale verktøy i dagens undervisning. Den didaktiske praksisen bør derfor tilpasses slik at den fungerer godt i teknologirike klasserom.