Alle artikler

Mange reagerer når forlagene endrer språket i klassiske verker for å lette lesingen for nye generasjoner. Men problemstillingen er ikke ny, og det du kanskje har oppfattet som den originale utgaven, kan vise seg å være resultatet av en rekke språklige justeringer over tid.

Bokmålselevar og nynorskelevar har ulike behov når det gjeld norskopplæringa. Men det som er felles, er at elevane må lære skilnadene mellom dei to norske skriftspråka tidleg. Og lærarane, også dei som underviser i småskulen, må ha kompetanse både i nynorsk og bokmål.

Søkningen til språkfag i lektorprogrammet ved Universitetet i Oslo gjorde et byks i år. Hele 40 % flere lektorstudenter enn i fjor ville studere engelsk, og godt over 20 % flere ville ta fremmedspråk og nordisk.

Det å kjenne navn på det du ser i naturen, kan være tilstrekkelig til at du begynner å engasjere deg. Da vil du også bli oppmerksom på hva vi har − og hva vi ikke ønsker å miste.

I et tverrfaglig prosjekt forsøkte man å gi en gruppe elever i videregående skole en større bevissthet om at måten de oppfatter verden på, er avhengig av kulturen de er en del av. Gjennom å se forskjeller har de også et bedre grunnlag for å samarbeide og delta i samfunnslivet.

Mange har moret seg over fortellingen om Bukkene Bruse i badeland, men hvordan har trollet det egentlig? En gruppe fjerdeklassinger leser barneboka med et fornyet blikk og innlevelse og viser hvordan skjønnlitteratur kan bidra i arbeidet med det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap.

Oppgavene i nye lærebøker har i liten grad endret seg etter fagfornyelsen. Sjangernormer og fagenes tause kunnskap kan være årsaken til den stadig større avstanden mellom fagsynet i læreplanene og de oppgavene elevene møter i bøkene.

Lærerens design for undervisning bygger på nedarvede tradisjoner, men får sin endelige form og sitt særpreg gjennom lærerens valg i møte med elevene. To caser viser hvordan design-begrepet kan brukes til å avdekke sårbare sider ved gjennomtenkte undervisningsopplegg.

Verb kan være vanskelige å lære for elever med norsk som andrespråk, fordi mange av ordene har et usikkert meningsinnhold. En mulig vei å gå kan være å systematisk undersøke elevenes forståelse av de vanligste verbene og verbuttrykkene.

Elever som ligger foran resten av klassen, har like stort behov for og rett på tilpassa opplæring som andre elever. Her foreslås noen konkrete tiltak som norsklæreren enkelt kan iverksette, og som vil kunne bidra til at disse elevene får de utfordringene de trenger.

Norskfaget skal legge vekt på personlig vekst og danning – samtidig som det skal være et praktisk kommunikasjonsog ferdighetsfag. Men en gjennomgang av oppgavetekster gitt til norskeksamen tyder på at fagets vekt på nyttehensyn får stadig større vekt, mens elevens individuelle danning kommer i bakgrunnen.

Alle elever i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene må få en opplæring i fellesfagene norsk, matematikk, engelsk og naturfag som de opplever som relevant i hverdagen og som er rettet mot framtidig yrkesliv. Videregående skoler med yrkesfaglige utdanningsprogram skal arbeide aktivt og systemisk for at dette blir realisert.

En gruppe lærere er blitt spesielt skolert i å vurdere elevenes resultater på utvalgsprøvene i skriving. En undersøkelse viser at lærerne endrer sin vurderingspraksis etter hvert som de får mer skolering og blir mer rutinerte. Men fortsatt blir mange hengende igjen i tidligere praksis der formative og private vurderingsstrategier konkurrerer med det felles vurderingsgrunnlaget som er etablert.

Ny forskning i videregående skole viser mer aktiv bruk av lesestrategier enn tidligere antatt – og langt mer enn lærerne selv setter ord på. Hvis lærerne faktisk gjør mer enn de setter ord på, og gjennomfører mer forskningsbasert leseundervisning enn de er klar over selv, er det viktig at skolen tilbyr situasjoner til å reflektere over egen praksis og dele faglige erfaringer.

Bruk av teksttyper framfor sjangre i hovedmålseksamen i norsk gjør det vanskelig for både elever og sensorer å vite hva som egentlig kreves av teksten. Forskningen og diskusjonen i forkant av dette har vært lite transparent overfor lærerne.

En forundersøkelse ved to videregående skoler i Bærum kan tyde på at prøveordning med én karakter i norsk her ikke fører til at nynorsken får mindre plass i norskfaget. Lærerne gir uttrykk for at reduksjonen til én karakter får ned presset på dokumentasjon og testing, og flytter fokus mot en mer veiledende og prosessorientert undervisning. Elevene har den samme oppfatningen.

Det fins ingen vei utenom grammatikken for den som skal lære språk. Men grammatikkundervisningen kan være bedre enn sitt rykte. Og alternative måter å undervise grammatikk på ser nå ut til å ha fått innpass i norske lærebøker.

Grammatikken har mer eller mindre forsvunnet fra undervisningen, og forskningen har ikke gitt mange gode grunner til å ta den inn igjen. Men nå er det kommet resultater som kan tyde på at grammatikkundervisning likevel kan bære frukter. Det er imidlertid noen forutsetninger som må til for at den skal virke.

Den klassiske retorikken var et system som var laget for å håndtere mangfold og motsetninger. Oversatt til bruk i vår tid kan prinsippene herfra være et bidrag til å skape mening og motivasjon rundt aktivitetene i norskfaget. Ved å la elevene trene seg i argumentasjon, gjerne ved at de også må argumentere for synspunkter som de ikke selv deler, lærer de seg konstruktive måter å håndtere konflikt og uenighet på.

Å endre pedagogisk praksis i den første skrive- og leselæringen kan bidra til økt læring hos elevene. En gruppe elever har skrevet seg til lesing på PC med lydstøtte i et inkluderende og støttende læringsmiljø. Lærerne beskriver gode erfaringer med både læring og trivsel. Arbeidsformen egner seg godt for tilpasset opplæring og tidlig innsats.