Alle artikler

Denne artikkelen er skrevet av en PP-rådgiver som selv har krysskulturell bakgrunn og derfor har gode forutsetninger for å forstå ungdom som strever med å finne seg til rette, trives og mestre skolefagene på videregående skole i Norge.

Ved hjelp av en teori om morsmålsaktiviserende læring vil artikkelforfatteren her vise hvordan ulike språk man har erfaring med, kan fungere som redskap for refleksjon, meningsskaping og læring.

I denne artikkelen blir det satt søkelys på to grupper som befinner seg i det artikkelforfatterne kaller «spesialpedagogikkens grenseland»: Utenlandsadopterte barn og unge og innvandrere. Begge gruppene kan betraktes som minoritetsgrupper, noe som innebærer en risiko for marginalisering i majoritetssamfunnet. I denne artikkelen vil vi prøve å belyse noen spesialpedagogiske dilemmaer knyttet til disse to gruppene.

Stadig flere barn som begynner i barnehage, har minoritetsspråklig bakgrunn. De fleste av disse barna tilegner seg det norske språket godt nok til at de senere klarer seg igjennom det norske skolesystemet, men ikke alle. De kan dermed stå i fare for å mislykkes i en stadig mer krevende skolehverdag. Denne artikkelen handler om hvordan barnehagen med tidlig og god språkstimulering kan være med på å forhindre dette.

Det er en økende bevissthet og interesse for begrepsopplæring i skolen og konsekvensene et mangelfullt ordforråd kan ha for elevenes faglige utvikling. Denne artikkelen omhandler forskning som viser at ordforråd i barnehagealder kan predikere skolefaglige ferdigheter innenfor språk og lesing. Resultater fra undersøkelsen som presenteres her, viser at det er en signifikant korrelasjon mellom ordforråd og leseforståelse.

Denne artikkelen tar for seg ord- og kunnskapslæring for minoritetsspråklige barn og barn med språklige og kognitive vansker. Ved å gi disse barna bedre forkunnskaper om ord og innhold de møter, vil dette kunne øke mulighetene for at barna vil kjenne igjen, forstå og få bedre utbytte av undervisningen.