Alle artikler

Det sier nyutdannede barnehagelærere. De er redde for å ta ledelsen, vise sin kunnskap og si ifra til erfarne medarbeidere i frykt for dårlig samarbeid, viser studie.

Utdanning av fremtidige lærere er et stort samfunnsansvar, og lærerutdanningene må kunne gå god for kompetansen hos de kandidatene som uteksamineres. Et viktig bidrag til å sikre kompetansen hos fremtidens lærere er skikkethetsvurderingen.

Et argument da man innførte masterutdanning for grunnskolelærere, var at alle lærere skulle få kompetanse i å kunne drive utviklingsarbeid innenfor eget yrke. Men en forutsetning for å få dette til er at studentene skjønner hvilke behov skolen har.

Det er fullt mogleg å redusere fråfall av menn frå barnehagelærarstudiet ved hjelp av relativt enkle tiltak.

Praksislærerne ved en grunnskole uttrykte ensomhet i arbeidet som lærerutdannere i praksisfeltet. Et forum for praksislærere ble etablert for å skape en arena for erfaringsdeling og læring.

Å lede en praksisbarnehage krever tid og innsats av styrerne. Her er noen felles retningslinjer og relevant forskning som kan fungere som en støtte i arbeidet med å lede praksisbarnehagen.

Praksis og teori i lærerutdanningen skal sees i sammenheng og utfylle hverandre, men mange studenter opplever at tilfeldighetene får styre.

Nyutdannede lærere har store forventninger til læreryrket, samtidig som de vet at utfordringene i skolen er store og at det vil kreves mye av dem. Et par ferske lærere blir fulgt for å se hvordan deres forventninger til yrket som studenter stemmer med erfaringene de har etter sitt første halvår i skolen.

Mer praksis i lærerutdanningen er ikke et universalmiddel som garanterer flinkere lærere og bedre lærerutdanning. Tvert imot kan innsikt i pedagogisk teori være vel så viktig, både for lærerstudenters profesjonsutvikling over tid og lærerstandens evne til å forsvare egen profesjonalitet.

Praksisskoler skal være en læringsarena der hele skolen bidrar som et kollektivt prosjekt – i nært samarbeid med lærerutdanningsinstitusjonene. Dette skjer i liten grad. Rektor er fortsatt først og fremst administrator og tilrettelegger, mens ansvaret for studentene blir den enkelte praksislærers ansvar.

En kvalitativ casestudie undersøker hvorfor fem nyutdannede lærere har valgt å slutte som lærere. En fraværende ledelse, manglende veiledning og en utdanning som ikke forbereder godt nok til lærerrollen, er noen av de viktige årsakene til at de sluttet som lærere.

Begrepet forskningsbasert utdanning er uklart og blir tillagt ulikt meningsinnhold. Dermed er det også uklart hva man mener med at lærerutdanningen skal være forskningsbasert. Det er også et spørsmål hvor interessert lærerne er i å ha en mer forskningsbasert utdanning. Flertallet av nyutdannede lærere etterlyser i stedet en mer praktisk orientert utdanning.

Fylkesmannsembetene har ansvar for felles nasjonalt tilsyn med skolene, der rektors og skoleeiers juridiske praksis blir gransket. Et aktuelt spørsmål er om veiledning bør bli en del av tilsynet. I andre europeiske land har man en større grad av veiledning, støtte og selvrapportering som en del av kontrollapparatet, og mye tyder på at land tar etter hverandre i måter å styre skolen på.

En mentor som veileder en nyutdannet lærer får god kjennskap til den nyutdannedes styrker og utfordringer i yrkesutøvelsen. Slik sett er det naturlig at mentor uttaler seg om hvorvidt den nyutdannede er skikket til å jobbe som lærer. På den annen side er tillit grunnleggende for at et mentorforhold skal fungere. Er det mulig for en nyutdannet å ha tillit til en mentor som skal involveres i ansettelsesvurderingen?

Veiledning av nye lærere blir praktisert på mange ulike måter, og de fleste som mottar veiledning, er fornøyde med det de får. Spørsmålet som likevel kan stilles, er om noen måter å veilede på i større grad bidrar til profesjonell utvikling enn andre. Denne artikkelen sammenligner tre måter å møte læreryrket på samme videregående skole.

Skolelederes beslutninger har betydning for nye læreres inngang i yrkeslivet. En undersøkelse blant skoleledere viser at innholdet i veilederrollen hovedsakelig oppfattes å være av informativ art, og at veilederne velges blant erfarne lærere eller lærere med lederansvar. Utdanning i veiledning etterspørres sjelden, og veiledning betraktes heller ikke som en profesjonell aktivitet.

Denne artikkelen ser på veiledning av nyutdannede lærere og hvordan kommunale barnehage- og skoleeiere tolker og omsetter utdanningspolitiske intensjoner gjennom lokale planer.

Analysene i denne artikkelen viser at nyutdannede pedagogiske ledere får utfordrende ledelsesoppgaver i et felt preget av motstridende, uklare og utydelige ledelsesdiskurser. Barnehagens horisontale, lagorienterte og relasjonelle tradisjon, de nyutdannedes manglende ledelseskompetanse og endringene i barnehagesektoren ses på som årsaker til de nyutdannede pedagogiske ledernes særskilte ledelsesutfordringer.

Gjennom utdanning i veiledning kan studenter lære seg ny teoretisk kunnskap og til dels også yrkesspesifikke ferdigheter. En større utfordring er det å sikre at utdanningen bidrar til å utvikle den personlige kompetansen hos studentene. Gjennom utvikling av relasjonsforståelse, bruk av tegning i veiledningen og oppmerksomhet for etiske problemstillinger kan nye begreper utvikles og hjelpe studentene til å sette ord på taus kunnskap.

Veiledning av nye lærere stiller store krav til praktiske ferdigheter og teoretisk ballast. En rapport fra Utdanningsforbundet viser imidlertid at det er store variasjoner i innhold og organisering av dagens veiledning – og at under halvparten av veilederne har formell utdanning. Her argumenteres det for at det må stilles formelle krav til en kvalitetssikret utdanning for å kunne praktisere som veileder.