Alle artikler

En praktisk utprøvende og undersøkende tilnærming er av betydning for hvordan arbeid med estetiske læreprosesser bidrar til studentenes gryende selvforståelse av å være lærere.

Veiledning av studenter og nyutdannede lærere har potensiale til å bidra til at nye lærere blir bedre rustet ved inngangen til det krevende læreryrket. Veiledning bidrar imidlertid ikke nødvendigvis positivt til veisøkers profesjonelle utvikling, og det er ingen enighet, hverken blant forskere eller veiledere i skolen, om hvordan veilederrollen helst bør utøves.

Oppfølging av studenter ved en mentor har potensial i seg til å fremme studenters læring og utvikling. En mentorordning kan derfor være et viktig redskap for å videreutvikle utdanningskvalitet.

Det er utfordrende for praksisveiledere å bidra til lærerstudenters nytenkning og utvikling. Å forankre veiledning i forskning som sier oss noe om kompetanse lærere trenger, samt i empiri om den enkelte students mulige styrker og utfordringer, kan bidra til refleksjon som kan fremme profesjonell utvikling.

Om kroppen eller kroppslige erfaringer kan forbindes med kunnskap, er et spørsmål som har gått igjen som en kilde til undring, uenigheter og tvil i mange forskningsfelt.

Hanna Arendt påpeker at den største faren i et offentlig rom er å forby spørsmål, da dette kan skape et totalitært samfunn hvor flokkmentaliteten får råde. Gjennom kritiske spørsmål, refleksjon og motstand må vi stoppe opp og tenke over våre handlinger.

Praksis er en sentral del av lærerutdanningen, høyt verdsatt av lærerstudenter og beskrevet som den mest innflytelsesrike og nyttige delen av utdanningen . Forskning har imidlertid vist at læringsutbyttet ofte blir tatt for gitt og i liten grad utfordret.

Det er et tilbakevendende tema at lærerutdanningen må være forankret i praksis i større grad, og at lærerstudenter fremhever nettopp praksiserfaringene som det mest verdifulle i studiene.

Artikkelen presenterer resultater fra en studie om praksislæreres doxa. Gjennom en Mixed Methods-studie gis innsikt i hvordan barnehagelærere (praksislærere) snakker om hvordan, når og hvorfor de observerer.

Den raske fremveksten av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (ikt) har hatt implikasjoner for utdanningssystemet og for lærerutdanningen spesielt.

Denne artikkelen omhandler veiledning av nyutdannede lærere. Bakgrunnen for studien er et ønske om å utvikle ny kunnskap om den norske veiledningsordningen for nyansatte, nyutdannede lærere. Ordningen ble landsomfattende fra høsten 2010.

Denne artikkelen konkluderer med at PLUS-modellen gir en god og pålitelig beskrivelse av tilbakemeldingspraksisen hos veiledere.

Digital historiefortelling (DH) tilrettelegger for individuell og kollektiv refleksjon for både studenter og barnehageansatte. Forutsetningen er at de ansatte gis tid til å delta i studentenes læringsprosesser.

Veiledere må ha større fokus på fagdidaktikken når de utøver sin veilederrolle.

Det er svært viktig at arbeidsgiver tilrettelegger arbeidsforhold og organisering av veiledningsstøtte for nyutdannede lærere. Funnene i undersøkelsen viser hvor avgjørende det er at mentor har kompetanse i det skolefaget det skal veiledes i for å kunne tilby de nyutdannede spisset veiledning.

Nyutdannede lærere opplever at de mangler kunnskap og kompetanse både i leseopplæring og om lesevansker. Det fører til at kartleggingsmateriell ikke brukes som utgangspunkt for tilrettelegging av arbeidsmåter i leseopplæring.

Hensikten med denne artikkelen er å løfte fram spor av kritisk tenkning i veiledning som innspill til utvikling av innhold og arbeidsmåter i lærerutdanningene og i veilederutdanninger. Dette for at utdanningene skal kunne ivareta kravet om kritisk tenkning slik det er formulert i sentrale styringsdokumenter.