Alle artikler

Ungdata 2024: Aldri før har det vært flere barn og unge som bruker fritiden sin på å trene eller drive med idrett.

Mange har fryktet at pandemien har ført til større sosiale forskjeller i barn og unges idrettsdeltakelse. Fersk forskning viser overraskende funn.

Jenter får ikke mindre kroppsfett av å være mer fysisk aktive. Hvor runde de er har heller ikke betydning for hvor aktive de er. Men for gutter finner forskerne sammenhenger.

Det er ikke belønning som får elever og folk flest til å bli mer fysisk aktive. Det må andre grep til.

En fersk doktoravhandling viser hvordan nye trender i samfunnet påvirker gutter og jenters frafall i den organiserte idretten ulikt.

– Dette kan gi konsekvenser langt utover toppidretten, sier Marlene Persson som har skrevet doktoravhandling om temaet.

En fersk forskningsrapport fra OsloMet har noen klare tips til idrettsklubbene.

Roland van den Tillaar, professor i idrettsvitenskap ved Nord universitet, mener at idrettskulturen i ungdomsårene er altfor prestasjonsorientert.

De sosiale og økonomiske ressursene barn og unge har med seg hjemmefra, har betydning for om de deltar i organiserte fritidsaktiviteter, viser nye studier.

Hva kan familier med ungdom gjøre for å komme seg helskinnet gjennom nedstengingen i Oslo?

Foreldre prioriterer guttene når de skal betale for idrettsaktiviteter. Forskere etterlyser flere lavterskeltilbud og tiltak som kan møte ulike kulturelle og økonomiske behov.

Professor Eivind Aadland er hovudforfattaren bak ein ny artikkel som er peika ut av tidsskriftet Pediatric Exercise Science som det mest spanande nybrottsarbeidet innan fysisk og aktivitet og helse hos barn i 2018.

Seks av ti ungdommer slutter med organisert idrett i løpet av ungdomstiden, og unge fra lavere sosiale lag faller først fra, viser nye analyser av Ungdata.

Dugnaden «Sammen redder vi liv» skal mobilisere hele befolkningen til å redde flere liv. Barna skal også med – og forskere er satt på saken for at det skal lykkes.