Alle artikler

Temaet folkehelse og livsmestring er så bredt definert at det kan være vanskelig for lærere og elever å vite hva dette temaet skal handle om. LIFE-prosjektet ved Universitetet i Stavanger har som mål å bidra til en mer konsistent forståelse av hva som ligger innenfor i temaet.

«Brain rot» og scrolling til øynene blir såre. Blir dagens unge ødelagt av TikTok? Slett ikke, mener medieforsker Emilie Owens.

Forskerne har delt ungdomsskoleelever fra hele landet inn i fem ulike grupper etter hva de gjør på fritiden. Studien tegner et mangfoldig bilde av ungdoms fritidsvaner og hvordan de har endret seg de siste ti årene.

Et stort internasjonalt prosjekt om ungdommers politiske og samfunnsmessige engasjement undersøker deres forhold til lokalpolitikk og deltakelse.

Dersom arbeidet til mangfoldsrådgiverne i ungdomsskolen og voksenopplæringen skal fungere best mulig, må mandatet spisses og det forebyggende arbeidet utvikles. Det kommer fram i en fersk rapport fra NOVA.

En ny studie viser store forskjeller mellom barn fra familier med lav og høy utdanning og inntekt når det kom til selvregulering, ordforråd og atferdsproblemer. Forskjellene ble synlige allerede i barnehagen, og økte utover skoleløpet. – Dette er svært bekymringsfullt, sier forskere.

Er det barna som i stor grad styrer «showet» i dagens samfunn? – Mange voksne er for ettergivende, men vi kan snu denne negative trenden ved å bli mer autoritative i møte med barn, sier Pål Roland.

Norske ungdomsskoleelever som har opplevd seksuell trakassering har høyere nivåer av depresjon og ensomhet, og lavere nivåer av selvfølelse og velvære, viser forskningsrapport.

Kontroversielle tema er spørsmål som kan oppfattes som emosjonelle, sensitive eller konfliktskapende. På denne siden finner du artikler og andre ressurser som med ulik inngang belyser tematikken.

Flere og flere norske barn og unge strever med sosiale og emosjonelle utfordringer. – Implementering av forskningsbaserte tiltak på dette temaet i skolen vil kunne bremse denne uheldige utviklingen, sier stipendiat Jeanette Halvorsen, som har forsket på implementering av ROBUST-intervensjonen i skoler.

Dima Mohamad var grunnskolelærer da hun måtte forlate Syria. I dag forsker hun på hvordan innvandrerbarn opplever skolen i Norge.

Forskningsprosjektet «SELFICON – Self-regulation in Context» skal undersøke kontekstuelle faktorer som påvirker førsteklassingers selvregulering. Nå har prosjektet fått 12 millioner kroner fra Norges forskningsråd.

Ungdata 2024: Aldri før har det vært flere barn og unge som bruker fritiden sin på å trene eller drive med idrett.

Hva står på spill når barn og unge risikerer sosial ekskludering? USN har ledet et prosjekt som nå legger fram politikkanbefalinger og en forskningsbasert utdanningsmodell som fremmer sosial inkludering.

Utdanningsreformene i Ukraina styrker demokratiet til tross for den pågående krigen, viser en ny evaluering fra OsloMet.

– Når vi sammenstiller ulik forskning på barn og lavinntektsfamilier, kan vi nå forklare hvorfor noen barn i slike familier utvikler adferdsvansker og andre ikke, sier forsker.

I klasserommet er det ingen motsetnad mellom fagleg og sosial læring, syner ny forsking.

Heller ikke på skolen opplever denne gruppen ungdommer at de lærer nok om økonomi. Det kan koste dem dyrt senere i livet.

Mange skoler har sett skoleleie elever allerede i 2. klasse. – Løsningen kan være å se mot barnehagen for å skape en mer naturlig overgang til skolen, mener forsker.

Antall elever med skolevegring øker. Ny forskning viser at skolevegring kan henge sammen med utdanningspolitiske føringer og den offentlige skolens rammevilkår.