Alle artikler

De siste årene har det vært en økning i antallet elever med funksjonshemninger på folkehøgskoler i Norge og de andre nordiske landene. Likevel er det begrenset kunnskap om elevenes egne erfaringer med hva de har oppnådd og hvordan det har hatt betydning for deres vei mot å bli voksen.

Det har stor betydning for barns opplevelse av sosial inkludering om de ved skolestart kommer i klasse med barn som de kjenner fra før. Det å ha noen å leke med i friminutt og på SFO, bidrar til førsteklassingenes opplevelse av inkludering.

Overgangen fra skole til arbeidsliv er en særdeles sårbar fase for unge voksne med utviklingshemming, og mange blir stående utenfor arbeidslivet. Jobbspesialister har en særegen posisjon i denne overgangen.

Hva kjennetegner velkomstarrangementet for førsteklassingene, og hvilke intensjoner synes å ligge bak gjennomføringen?

Hvordan forstår mødre til barn med vedtak om spesialundervisning seg selv i overgangene fra barnehage til videregående skole?

Unge ble rammet hardt av tiltakene for å begrense omfanget av COVID-19 pandemien. De mistet arbeidstid gjennom permittering og oppsigelser og det var få ledige jobber. Samtidig opplevde de læringstap på grunn av skolestenginger, sosial isolasjon og forverret psykisk helse.

En sentral del av utøvelsen av rådgiverrollen i skolen, er behovet for balanse mellom informasjon, refleksjon og handlingsorientering. I tillegg kreves evnen til å balansere sin egen rolle mot elevenes ønsker og behov. Dette er en balansekunst som forutsetter improvisasjon for å lykkes.

Våre analyser viser at rundt tre prosent av alle barn født i årets siste kvartal får utsatt skolestart, og at en like stor andel av barna født i årets første kvartal får fremskutt skolestart. Kjønnsforskjellene er imidlertid store.