Unge voksnes overganger mellom skole og arbeid under COVID-19 pandemien

Innledning

Unge ble rammet hardt av tiltakene for å begrense omfanget av COVID-19 pandemien. De mistet arbeidstid gjennom permittering og oppsigelser (Alstadsæter m fl 2022) og det var få ledige jobber (Barth m fl 2021). Samtidig opplevde de læringstap på grunn av skolestenginger (Blanden m fl al 2022), sosial isolasjon og forverret psykisk helse (Evensen m fl 2022). Konsekvenser for utdanningskarrierer har fått mindre oppmerksomhet, også internasjonalt (Blanden m fl 2022). Pandemien, med tilhørende restriksjoner, reduserte mulighetene for unge voksne i arbeidsmarkedet og medførte dermed at det ble billigere å investere i utdanning. I USA gikk likevel deltakelsen i utdanning etter videregående («post-secondary enrollment») ned fra 2019 til 2020. Særlig var fallet stort i yrkesrettede korte utdanningsprogrammer («community college») der deltakelsen falt med nesten 10 prosent. Dette ble forklart med at pandemien reduserte muligheter for opplæring i arbeidslivet (Schanzenbach og Turner 2022). Studier fra Norge (f.eks. Haraldsvik og Strøm 2022) og andre rike land (f.eks. Betts og McFarland 1995; Dellas og Sakellaris 2003) viser at mange unge velger å bruke tida på skolegang når arbeidsledigheten er høy og alternativkostnaden dermed er lav. Samtidig ble det i Norge bevilget mer penger fra staten under pandemien for å øke kapasiteten i både videregående opplæring og høyere utdanning.

I denne studien ser vi nærmere på avgangskullene fra videregående opplæring (VGO) og fra bachelorstudier våren 2020 og deres overganger til videre utdanning eller jobb. Vi kartlegger hovedaktivitet samme høst og året etter og sammenligner deres tilbøyelighet til å være i jobb eller utdanning med tidligere kull. Det er grunn til å forvente ulike effekter av pandemien etter linje, ettersom unge voksne med studiespesialisering (vitnemål) og bachelorgrad typisk går videre i høyere utdanning, mens de med fagbrev er ferdig med sin utdanning og skal over i jobb. Ved å kombinere registerdata om demografi (alder, kjønn, bosted, familiebakgrunn) med informasjon om utdanningskarrierer (fullføring og deltakelse per 1. oktober) og sysselsetting sammenlikner vi utfall for ulike kull.

Siden 2015 har flere og flere avgangselever med vitnemål fra videregående jobbet den første høsten, mens færre har gått rett over i høyere utdanning. Pandemien brøt dette mønsteret. Blant unge som avsluttet videregående sommeren 2020, var andelen i jobb samme høst langt færre enn for tidligere kull, samtidig som flere fortsatte i utdanning. Særlig tydelig er forskjellene for dem med ferskt vitnemål. Når vi kontrollerer for lokal arbeidsledighet, finner vi ingen signifikante forskjeller i direkte overgang til utdanning og arbeid for de unge med vitnemål, sammenliknet med avgangskullet fra 2019.

Uavhengig av årsak til den økte deltakelsen i utdanning er det viktig å vite om den er midlertidig, eller kan forventes å bidra til høyere kompetanse på lang sikt. Per i dag kan vi kun gå ett år fram i tid. Ettersom etterspørselen etter arbeidskraft og arbeidsledigheten var tilbake på nivået fra før pandemien allerede tidlig på høsten 2021, er det grunn til å forvente at økningen i deltakelse i utdanning var midlertidig. Når vi sammenlikner 2020-kullet med 2018-kullet som enda ikke hadde opplevd pandemien om høsten året etter de var ferdig med utdanning, finner vi at pandemi-effekten som gjorde seg gjeldende den første høsten, mer eller mindre er borte. Økningen i utdanning og fallet i andelen i jobb var i all hovedsak midlertidig.

For ferske bachelorkandidater våren 2020 kan færre jobbmuligheter ha bidratt til at flere har fortsatt og begynt på masterutdanning. Bachelorkandidatmønsteret er svært likt det vi finner for dem som avsluttet videregående med vitnemål. Flere gikk videre i utdanning og færre jobbet, sammenliknet med 2019-kullet, og dette kan i stor grad tilskrives arbeidsmarkedet. Når vi kontrollerer for lokal ledighet, er overganger til videre utdanning og jobb svært like for pandemi-kullet 2020 og kullet før.

For alle de tre gruppene avgangselever; VGO med vitnemål, VGO med fagbrev og bachelorgrad, er det vanskelig å identifisere en pandemi-effekt ettersom det er endringer fra kull til kull og trender i overgang til arbeid eller utdanning. Formålet med vår studie er primært å kartlegge mønstre etter avsluttet utdanning for unge som opplevde pandemien. Vi finner at forskjeller i overgang til arbeid og utdanning samme høst mellom pandemikullene fra 2020 og de som avsluttet året før, i all hovedsak blir borte når det kontrolleres for lokale arbeidsmarkedsforhold. Studien viser også at den økte deltakelsen i utdanning for pandemi-kullene som kom fra videregående opplæring, var borte når vi ser på hovedaktivitet året etter. For bachelorkandidatene derimot vedvarte den økte deltakelsen i utdanning også høsten 2021.

Jobbmuligheter og unge voksnes utdanningsoverganger

Utfra økonomisk teori om utdanningsvalg vil vi forvente at unge voksne økte sine investeringer i kompetanse under pandemien. Når jobbmulighetene svekkes i form av få jobber og/eller lavere lønn, faller kostnadene ved fravær fra arbeidslivet og flere vil velge utdanning framfor jobb (Becker, 1964). Pandemien er i så fall et eksempel på hva litteraturen kaller «kontrasyklisk deltakelse» i utdanning. En rekke studier, både fra Norge (f.eks. Reiling og Strøm 2015; Haraldsvik og Strøm 2022) og andre rike land, har vist at flere velger å bruke tida på å bygge kompetanse når alternativ kostnaden er lav. Valget mellom utdanning og arbeid er trolig særlig følsomt for situasjonen i arbeidsmarkedet for unge voksne som akkurat har fullført en del av sin utdanningskarriere, som f.eks. avgangskull i VGO og ferske bachelorkandidater.

Norsk ungdom som starter videregående opplæring når den lokale arbeidsledigheten er høy (lav), har større (mindre) sjanse for å fullføre (Reiling og Strøm 2015). Når jobbmulighetene for ungdom måles ved hjelp av andelen ledige som går inn i jobb, finner von Simson (2014), tilsvarende, at graden av fullføring er kontrasyklisk. Effekten er størst for elever som starter på allmennfag. For yrkesfagelever vil lav etterspørsel etter arbeidskraft samvariere med færre lærlingeplasser. Tilsvarende mønstre finnes i USA (Rees og Mocan 1997; Black m fl 2005), Storbritannia (Rice 1999;Clark 2011) og andre land (Petrongolo og San Segundo, 2002). Unge voksnes overgang til høyere utdanning påvirkes også av arbeidsledigheten, som vist i studier fra USA (Betts og McFarland 1995; Dellas og Sakellaris 2003; Bedard og Herman 2008) og Sverige (Fredriksson 1997).

Enkelte studier av sammenhengen mellom unge voksnes utdanningsvalg og arbeidsmarkedssituasjonen benytter variasjon i jobbmuligheter som er spesielt attraktive for denne gruppen av potensielle arbeidstakere. Mens Black m fl (2005) viser at fluktuasjoner i ressursbaserte næringer påvirker utdanningsutfall, finner Emery m fl (2012) at dropout økte blant elever i regioner med ekspanderende oljebaserte virksomheter. Andre studier finner tilsvarende effekter av vekst i utvinning av skiferolje og gass i USA (Cascio og Narayan 2020; Marchand og Weber 2020). Studier har også vist at boom i boligmarkedet går sammen med høyere sysselsetting blant ungdom og færre som begynner på college (Charles m fl 2018 for USA), og flere som dropper ut av videregående (Aparicio 2010 for Spania). Alle disse studiene viser at tilgang på godt betalte jobber som krever lite utdanning, fører til at flere ungdommer avslutter skolen tidlig. Andre studier finner at bedre jobbmuligheter for ungdom pga utvidede åpningstider i varehandelen fører til at norsk (Bensnes og Strøm 2019) og amerikansk ungdom (Lee 2013) i større grad dropper ut av videregående utdanning.

I lys av litteraturen om effekter av jobbmuligheter på utdanningsvalg forventer vi at langt flere unge voksne ble værende og fortsatte i utdanning som en konsekvens av pandemien. Ettersom arbeidsmarkedet tok seg opp og ledigheten falt utover i 2021, er det grunn til å tro at (deler av) effektene på utdanningskarrierer var midlertidig.

Data

Vi følger tre grupper unge voksne avgangselever/studenter som står overfor valget mellom videre utdanning eller jobb. For avgangskullene i videregående opplæring skiller vi mellom unge som fullfører studieretninger med vitnemål (i all hovedsak, studiespesialisering) og de som fullfører med fagbrev. Den tredje gruppen er studenter som fullfører en bachelorgrad ved et universitet eller en høyskole. Populasjonen som studeres er alle bosatte individer som fullførte videregående utdanning (VGO) i alderen 18–21 eller en bachelorgrad i alderen 22–26, i avgangskullene 2010–2020 (om våren). Vi benytter registerdata der tilgang til oppdatert informasjon varierer mellom de forskjellige registrene (kilder) som kobles sammen. De ferskeste opplysningene vi har om individenes utdanningsforløp er fra Nasjonal utdanningsbase (NUDB) pr. 1.10.2021. Vår studie er basert på individdata fra årene 2010–2021.

Tabell 1 gir en oversikt over utfall (statuser) og kjennetegn for de tre gruppene av unge voksne. Hovedaktivitet på høsten er definert utfra registrerte utdanningsforløp i NUDB og A-meldingsdata på utlån fra SSB. Status samme eller neste høst (utfallene) defineres som følger: Individet er «I utdanning» dersom vedkommende er registrert i gang med et utdanningsforløp pr 1. oktober og utdanningen dominerer eventuell registrert sysselsetting i samme periode. «I jobb» betyr at individet er registrert som lønnsmottaker i A-meldingen uten pågående utdanning i NUDB. Kategorien «Annet» innebærer at individet hverken er registrert med pågående utdanning eller et arbeidsforhold. Vi skiller ikke mellom ulike tilknytninger til arbeidslivet blant dem som ikke er i jobb eller utdanning.

I gjennomsnitt er det 56,7% av dem som fullfører videregående med vitnemål som går videre i utdanning samme høst. Høsten etter har denne andelen økt til 71,5% da færre er i jobb samtidig som andelen verken registrert i utdanning eller arbeid («annet») også er lavere. Blant unge som fullfører fagbrev er 55,5% i jobb samme høst, mens 27,9% fortsetter i utdanning. Neste år er det flere i jobb, men mange er fremdeles i utdanning. Nesten halvparten av dem med fersk bachelorgrad begynner å jobbe, mens 41.9% går videre med studier samme høst.

De tre gruppene er ulikt sammensatt med hensyn til kjønn, alder, innvandrerbakgrunn, foreldreutdanning og karakterer fra grunnskolen. Mens jentene er overrepresentert på videregående med vitnemål og blant bachelorkandidatene, dominerer guttene blant dem med fagbrev. I gruppen som fullfører med fagbrev er det relativt få med innvandrerbakgrunn og som har foreldre med høyere utdanning.

Figur 1 viser utviklingen i hovedaktivitet over tid i de tre gruppene. Utfall høsten samme (neste) år er vist med mørkeblå (lyseblå) søyler. For unge som avsluttet videregående med vitnemål, økte andelen i utdanning samme høst fra 2019 til 2020, etter en jevn nedgang siden 2015. Økt utdanning motsvares av færre i arbeid. Når vi går ett år fram til neste høst blir både 2019- og 2020-kullet påvirket av pandemien; for begge kullene ser vi at andelen i utdanning (arbeid) er noe høyere (lavere) enn for 2018-kullet.

Tabell 1. Deskriptiv statistikk for analyseutvalg

Note: Populasjonen består av alle bosatte som fullførte videregående skole i alderen 18-21 eller bachelor utdanning i alderen 22–26, i perioden 2010–2020. Andelene i jobb og annet er sensurert i utfallsårene før 2015 fordi overgangen fra Arbeidstakerregisteret til A-meldingen gjør at seriene før og etter ikke er sammenlignbare.

Note: Figuren viser andelen med aktivt utdanningsforløp eller arbeidsforhold ved utgangen av september måned i fullfullføringsåret (mørk søyle) og året etter (lys søyle). Arbeid ekskluderer dem som er registrert i utdanning. Overganger til arbeid er utlatt fra figuren for observasjonsår 2010–2014 pga manglende konsistens på registering av arbeid (overgang fra Arbeidstakerregisteret til A-meldingen i 2015). Populasjonen består av bosatte som fullførte videregående skole i alder 18-21 eller bachelor utdanning i alder 22–26 i perioden 2010-2020; N = 423 285 (panel A), 111 712 (panel B) og 227 055 (panel C).

For unge avgangselever med fagbrev faller andelen i arbeid samme høst, samtidig som trenden med flere i utdanning fortsatte for 2020-kullet. Går vi til neste høst (halvannet år etter fullføring), er det liten forskjell mellom det siste kullet som ikke berøres av pandemien (2018) og de to neste kullene som blir berørt (2019- og 2020-kullene).

Flere unge voksne med fersk bachelorgrad sommeren 2020 fortsatte direkte i utdanning samme høst enn det som var vanlig før pandemien. Tilsvarende falt andelen i arbeid. Om vi ser på hovedaktivitet neste høst, er det indikasjoner på pandemieffekter for både 2019- og 2020-kullene i form av økt deltakelse i utdanning og færre i arbeid.

Antallet ledige stillinger falt dramatisk i andre (og tredje) kvartal 2020 (Barth m fl, 2021) samtidig som arbeidsledigheten økte kraftig. Ulike indikatorer på arbeidsledighet viser forskjellige nivåer, avhengig av om permitterte regnes som sysselsatte eller ledige. Vi har valgt å måle jobbmulighetene unge voksne møter utfra lokal arbeidsledighet der vi har inkludert permitterte blant de helt ledige. Vår indikator i figur 2 viser at arbeidsmarkedet var preget av fallende ledighet årene før pandemien, samtidig som økningen fra bunnen i 2019 til den første mai-måned under pandemien var dramatisk.

Note: Lokal arbeidsledighet er målt som andelen av kommunes befolkning, i alderen 17–67, som er registrert helt arbeidsledige eller permitterte i mai måned. Mens ledigheten 2010–2020 er målt for analyseutvalgene er ledighet i 2021 målt for avgangskullene våren 2021.

Empirisk metode

Vår analyse bygger på en enkel regresjonsanalyse der vi sammenlikner betingete forskjeller i utfall (status første og neste høst) mellom ulike avgangskull. For hver av de tre gruppene analyserer vi følgende empirisk modell:

Y_ikc er utfall for individ i bosatt i kommune k fra avgangskull c. Kullet like før pandemien (2019-kullet) benyttes som referanse når vi ser på forskjeller i utfall den første høsten. For utfall neste høst er 2018-kullet referansen ettersom 2019-kullet opplevde pandemien året etter de fullførte utdanningsforløpet. D_c er et sett av dummyer for avgangskull (c = 2010–2020). Vårt fokus er på koeffisientene β_c som måler forskjeller i utfall fra 2019-kullet.

En hensikt med denne analysen er å avdekke mulige pandemieffekter i mønsteret for de estimerte verdiene av β_c, og særlig β₂₀₂₀. Spørsmålet er om de forskjellene som observeres i utfall mellom 2020-kullet og tidligere kull, er resultat av tilfeldige variasjoner, eller om 2020-kullet skiller seg signifikant ut fra tidligere avgangselever/studenter som ikke ble berørt av pandemien? Vi kontrollerer for individkjennetegn (X_i) som inkluderer alder, kjønn, innvandrerbakgrunn, grunnskolepoeng og foreldrenes høyeste utdanning.

Pandemien påvirket unge voksne på ulike vis. Vårt fokus er på hvor stor del av forskjellen mellom avgangskull, som blir og ikke blir berørt av pandemien (mulige pandemi-effekter), kan forklares ved endringer i lokale arbeidsmarkedsforhold. Innenfor regresjonsrammeverket over besvares dette med hva som skjer med forskjellene mellom kull når vi kontrollerer for kommunal arbeidsledighet og kommunefaste effekter som ekstra forklaringsvariabler (Z_kc) i ligning (1).

Resultater

Våre viktigste resultater er illustrert i figur 3 og 4 der vi viser forskjeller mellom kullene i overganger til utdanning og arbeid for hver av de tre gruppene av unge voksne. Panel A i figur 3 viser ungdom som fullførte videregående med vitnemål. Forskjeller mellom avgangskull i andelen som fortsetter i utdanning samme høst, er vist i øverste linje. For utfall samme høst er alle kull sammenliknet med avgangskullet i 2019. For utfall neste høst er avgangskullet i 2018 referanse De lyseblå firkantene viser estimater der vi har tatt hensyn til endringer i elevsammensetning, herunder kjønn, alder, grunnskolepoeng, innvandrerbakgrunn og foreldrenes utdanning. Etter en svak økning i overgang til utdanning år for år etter 2010 snudde trenden i 2015. De fire siste årene før pandemien ble det stadig vanligere at ungdom ikke gikk direkte videre i utdanning. Fra 2019 til 2020 økte andelen av avgangskullet som gikk videre i utdanning, med nesten 4 prosentpoeng.

Note: Lyseblå firkanter viser estimerte verdier av β_c - koeffisienter fra likning (1) der vi kontrollerer for kjønn, alder, grunnskolepoeng, innvandrerbakgrunn og far og mors utdanning. De mørke sirklene markerer estimater fra modellen som i tillegg kontrollerer for lokal arbeidsledighet og kommune faste effekter. Utfall samme (neste) høst er målt som forskjell fra 2019- (2018-) kullet. Kull til høyre for den røde vertikale streken har utfall etter utbruddet av pandemien. Standardfeil er kløstret på kommunenivå og strek gjennom firkanter/sirkler markerer 95% konfidensintervall.

Går vi ett år fram i tid, ser vi, imidlertid, at denne «pandemi-effekten» er (nesten) borte. Høsten året etter at de fullførte videregående med vitnemål er det ingen signifikant forskjell mellom 2018- og 2020-kullet med hensyn til overgang til videre utdanning. Panel A i figur 4 viser at andelen i jobb har et motsatt mønster av det vi finner for videre utdanning. I forkant av pandemien økte andelen i jobb over tid, men for 2020-kullet er langt færre i jobb sammenlignet med dem som fullførte i 2019. Som for utdanning er denne forskjellen så godt som borte neste høst (sammenliknet med 2018-kullet).

Note: Lyseblå firkanter viser på β_c – koeffisienter fra likning (1) der vi kontrollerer for kjønn, alder, grunnskolepoeng, innvandrerbakgrunn og far og mors utdanning. De mørke sirklene markerer estimater fra modellen som i tillegg kontrollerer for lokal arbeidsledighet og kommune faste effekter. Utfall samme (neste) høst er målt som forskjell fra 2019- (2018-) kullet. Kull til høyre for den røde vertikale streken har utfall etter utbruddet av pandemien. Standardfeil er kløstret på kommunenivå og strek gjennom firkanter/sirkler markerer 95% konfidensintervall.

Også for dem som fullførte videregående med fagbrev, finner vi et klart mønster for overgang til jobb. I 2020-kullet var langt færre i jobb den første høsten enn i 2019-kullet (figur 4, panel B øverste rad), mens forskjellen var visket ut året etter (figur 3, panel B).

For nybakte bachelorkandidater ser vi en tydelig trend i forkant av pandemien med økende andel som studerte videre (panel C, figur 3). Dette mønsteret ble imidlertid brutt i 2019, men med pandemien var videre studier tilbake på trend ved at flere studerte videre i 2020 sammenliknet med året før. Langt færre gikk ut i arbeid høsten 2020 sammenliknet med året før (figur 4, panel C), hvilket er i tråd med hva man forventer når arbeidsmarkedet gir færre muligheter. For overgang til utdanning (masterstudier) året etter ser vi en klar økning for de to pandemi kullene, sammenliknet med de tre kullene før.

Pandemien medførte mange endringer i unges liv, og dårligere jobbmuligheter var en av de viktige. I hvilken grad kan mønstrene i figur 3 og 4 forklares ved den økte ledigheten pandemien brakte med seg? Betydning av å ta hensyn til lokal ledighet avhenger av to forhold: (i) Hvor mye ledigheten varierer fra år til år (figur 2) og (ii) Hvilken effekt lokal ledighet har på overgangene vi studerer. Vi forventer at høyere lokal ledighet medfører økt overgang til (videre) utdanning og færre med overgang til arbeid. Mønsteret i figur 5 bekrefter at sammenhengen mellom lokal arbeidsledighet og overganger til utdanning/jobb er sterk. Dette gjelder for alle de tre gruppene av unge voksne. Ikke overraskende er det overgangen fra skole til arbeid blant unge med fagbrev som varierer sterkest med den lokale ledigheten.

Note: Figuren viser «binned scatter plots» med 2 prosent av utvalget i hver celle. Lokal arbeidsledighet er målt som andelen av befolkningen i kommunene,17–67 år, registrert som helt arbeidsledige eller permittert i mai måned. Helning (standardfeil) på regresjonslinjene er 1.55 (0.17) i panel A, 1.36 (0.28) i panel B, 1.57 (0.22) i panel C, -1.43 (0.16) i panel D, -2.88 (0.31) i panel E, og -1.50 (0.22) i panel F. Disse regresjonskoeffisientene er estimert i modeller vist i ligning (1), der lokal ledighet inkluderes sammen med faste effekter for observasjonsår og kommune.

Går vi nå tilbake til figur 3 og 4, med fokus på konsekvensene av å kontrollere for lokal ledighet (estimatene markert med mørke sirkler), er det klare mønstre for unge med ferskt vitnemål fra videregående opplæring (panel A). Kontrollert for lokal ledighet ser vi at trenden etter 2015 med fallende andel i utdanning den første høsten – og økning i andel jobb – fortsetter. Enkelt sagt, når pandemien førte til brudd i trenden med fallende overgang til utdanning skyldes det dårligere jobbmuligheter.

For de unge med fagbrev (panel B) endres fortegnet på forskjellen i overgang til arbeid mellom pandemikullet (2020) og de to foregående avgangskullene (2019 og 2018) når vi kontrollerer for lokal ledighet. Hensyn tatt til de dårlige jobbmulighetene er det signifikant flere i 2020-kullet enn tidligere som går til jobb første høst. For overgang til videre utdanning er det ingen signifikant forskjell mellom det første pandemi-kullet og kullet før.

For bachelorkandidatene finner vi at hele forskjellen mellom 2020- og 2019-kullet i videre utdanning eller arbeid samme høst forklares ved den økte ledigheten i 2020 (panel C).

Når vi går ett år fram i tid i de nederste panelene i figur 3 og 4, kontrollerer vi for ledighet i mai året etter. For de unge med ferskt vitnemål fra videregående er det ingen forskjell mellom pandemikullene (2019 og 2020) og de fra året før (2018) når vi tar hensyn til lokale arbeidsmarkedsforhold. Det gjelder både overgang til arbeid og videre utdanning.

For fagbrev-gruppa finner vi ingen signifikante forskjeller i overgang til utdanning mellom pandemikullene og de før, når vi tar hensyn til økningen i ledighet. Forskjeller i overgang til arbeid mellom kull blir kraftig endret når vi kontrollerer for lokal ledighet, særlig for 2019-kullet. Sammenliknet med tidligere kull er 2020-kullet likere i overgang til arbeid når vi går ett år fram i tid enn samme høst.

Blant bachelorkandidatene består økningen i videre utdanning året etter fra 2018- til 2020-kullet, selv om vi kontrollerer for lokal arbeidsledighet.

Fullføring av videregående opplæring

Så langt har vi studert overganger til videre utdanning og jobb blant ulike kull som avsluttet henholdsvis videregående opplæring og bachelorstudiene våren 2020 og årene før. Hva om pandemien hadde konsekvenser for hvor mange som oppnådde å komme så langt? Det er i så fall både en interessant effekt av pandemien, i seg selv, samtidig som det kan ha konsekvenser for våre analyser av forskjeller mellom kull via sammensetningseffekter.

I figur 6 viser vi fullføringsandelen samme kalenderår blant elever som var i gang med videregående opplæring på trinn 3 i januar. For videregående elever på utdanningsprogram med vitnemål er trenden økende fullføring etter 2013 (panel A). Denne skjøt kraftig fart våren 2020. Viktige grunner var trolig avlysningen av eksamen og bortfall av tilstedekrav for standpunktkarakterer. Elever som ville ha strøket/ikke fått karakter, fikk dermed vitnemål på fullført videregående.

Note: Figuren viser andelen av elever i gang med VGO trinn 3 i januar måned som fullførte VGO samme kalenderår. Populasjonen består av bosatte i alderen 17–20 per 1. januar, registrert i gang med trinn 3 og med varighet større eller lik normert studietid; N = 535 211 (panel A) og 146 252 (panel B).

Panel B illustrerer at pandemien trolig hadde helt andre konsekvenser for elever på vei til fagbrev. Også denne gruppen hadde en positiv trend i fullføring i forkant, riktig nok langt svakere enn for programmer med vitnemål. Etter et kraftig hopp i 2019 falt andel fullført blant dem på vei til fagbrev i 2020. En nærliggende forklaring er at det under pandemien var dårligere tilgang på lærlingeplasser og vanskeligere å avholde fagprøver (Andersen et al, 2021 kap 7.3; Moss, 2022). Utsettelser innebar trolig at nedgangen i fullføring våren 2020 ble tatt igjen året etter.

Jobbmuligheter for ungdom påvirker også fullføring av videregående opplæring. Figur 7 viser sammenhengene mellom lokal ledighet og fullføring. Jo høyere ledighet, jo flere fullfører. Likevel er det verdt å merke seg at effektene av lokal ledighet på fullføring for dem som går i videregående, er langt svakere enn effektene på overgang til videre utdanning eller til arbeid for dem som faktisk fullfører VGO (se figur 5).

Note: Figuren viser «binned scatter plots» med 2 prosent av utvalget i hver celle. Lokal arbeidsledighet er målt som andelen av befolkningen i kommunen, mellom 17–67 år, registrert som helt arbeidsledige eller permittert i mai måned. Populasjonen består av bosatte i alder 18–21 ved utgangen av året, registrert som i gang med trinn 3 i VGO og med varighet større eller lik normert studietid; N = 535 349 (panel A) og 146 188 (panel B). Helning (standardfeil) på regresjonslinjene er 0.48 (0.13) i panel A og 0.67 (0.27) i panel B. Se også note til figur 5.

I figur 8 gjengis resultater fra en tilsvarende regresjonsanalyse som ligger bak figur 3, men hvor avhengig variabel er fullføring av VGO og analysepopulasjonen består av alle elever som var i gang med videregående opplæring på trinn 3 i januar. I panel A og D sammenlikner vi først fullføringen på tvers av kull med 2019 som referanse. Igjen presenteres to sett av koeffisienter; både uten og med kontroll for lokal arbeidsledighet. Panel A og D viser fullføring uten å skille mellom hva ungdom gjør høsten etter. Uten kontroll for ledighet er mønsteret svært likt hva vi viste i figur 6 ettersom det er små endringer i observerte kjennetegn fra kull til kull. Når vi kontrollerer for lokal ledighet svekkes økningen i fullføring for dem på vei til vitnemål, men det gjenstår en stor forskjell mellom 2020- og 2019-kullet. For dem på vei til fagbrev blir fallet i fullføring større ettersom høyere ledighet isolert sett fører til at flere fullfører.

Den økende fullføringsgraden blant elever i videregående opplæring etter 2012 (figur 6) reiser spørsmålet om hvorvidt funnene i analysene av dem som har fullført, kan være påvirket av sammensetningsendringer på tvers av avgangskull. En enkel sjekk av dette er å utvide analysepopulasjonen til alle som kunne ha fullført videregående, dersom de hadde fulgt normert studieprogresjon. Utfallene defineres ved å kombinere fullføring og hovedaktivitet neste høst. I panel B og C i figur 8 viser vi regresjonsresultater for utfallene «fullføring og videre utdanning» og «fullføring og overgang til arbeid» for elever som i januar var i gang med studieretninger med vitnemål. Disse panelene er sammenliknbare med panel A i figurene 3 og 4 (øverste rad). Tilsvarende viser panel E og F i figur 8 utfall som samsvarer med panel B i figurene 3 og 4, dvs fullføring pluss videre utdanning og fullføring pluss overgang til arbeid, blant alle elever som var i gang med utdanningsløp som gir fagbrev i januar samme år.

Note: Modellene er estimert i utvalget av elever som var i gang med VGO trinn 3 i januar måned og med varighet større eller lik normert studietid. Lyseblå firkanter viser estimerte verdier av β_c – koeffisienter fra likning (1) der vi kontrollerer for kjønn, alder, grunnskolepoeng, innvandrerbakgrunn og far og mors utdanning. De mørke sirklene markerer estimater fra modellen som i tillegg kontrollerer for lokal arbeidsledighet og kommune faste effekter. Standardfeil er kløstret på kommunenivå og strek gjennom firkanter/sirkler markerer 95% konfidensintervall.

Sammenlikningen av de to settene med estimater—et betinget på fullføring og et basert på en utvidet analysepopulasjon av elever på trinn 3 —avdekker forskjeller i styrken på trender gjennom 2010-tallet. For eksempel blir trenden med fallende overganger til videre utdanning blant dem i gang med videregående med vitnemål, langt svakere når vi tar hensyn til at fullføringsgraden hadde motsatt trend (figur 8, panel B vs. figur 3, panel A). En naturlig forklaring er at typer elever som ikke fullførte tidligere, har en lavere tilbøyelighet til videre utdanning. Når de videregående skolene lykkes bedre i få marginale elever gjennom gir det endret sammensetning av avgangskullene som innebærer at en lavere andel av fullførere går direkte over til videre utdanning. Et viktigere poeng for denne studien er imidlertid at sammenlikningene mellom pandemikullet 2020 og referansekullet 2019 er lite påvirket av slike sammensetningseffekter. Dessuten viser begge settene med resultater at mønsteret med økt overgang til videre utdanning og redusert overgang til arbeid svekkes, og i et tilfelle endrer fortegn, når vi tar hensyn til det svakere arbeidsmarkedet under pandemien.

Dårlig tilgang på lærlingeplasser, og problemer med å avholde fagprøver, har trolig påvirket fullføringsgraden for yrkesfag elever våren 2020. Vi forventer i så fall at omfanget av permitteringer og ledighet innen de næringene lærlingene tilhører, er negativt korrelert med fullføring. For å knytte størrelsen på arbeidsmarkedssjokket; endringer i ledighet og permitteringer, til retninger på yrkesfag, bruker vi data fra Bratsberg et al (2020) om personer i arbeidsstyrken, 20–35 år, med yrkesfagsutdanning. I disse dataene er arbeidstid ved inngangen til pandemien hentet fra A-meldingen. Videre er arbeidstid uke-for-uke fra 1.mars til 30. juni målt for dem som ble permitterte og oppsagte og som søkte dagpenger, og hentet fra meldekort levert til NAV. Vi kombinerer disse opplysningene og lager et anslag på tapt arbeidstid blant arbeidstakere med samme utdanning gjennom våren 2020. Det var store variasjoner i tapt arbeidstid mellom de ulike yrkesfagene, hvor reiselivsfag (42% tap av arbeid), servitørfag (38%), hotellfag (32%) og hår- og skjønnhetspleie (27%) opplevde særlig høyt tap av arbeidstid. I den andre enden av skalaen finner vi dem med pleie- og omsorgsfag (1% tap) og sosialfag (3%). Fagene med middels eksponering for tapt arbeidstid er elektro (6%), mekaniske fag (6%) og bygg og anlegg (4%).

I Figur 9 gjentar vi analysene av fullføringsmønstre for yrkesfagelevene i figur 8, men nå delt i tre grupper med lav, middels og høy eksponering for tapt arbeidstid under de første månedene i pandemien. Gruppene med lav og høy eksponering dekker 25% hver av analyseutvalget av elever i gang med yrkesfagsutdanning. I panel A, D og G gjengis resultater for samlet fullføring der vi ikke skiller mellom hovedaktivitet høsten etter. Vi ser at forskjellen i fullføring fra kullet før pandemien (2018) henger tydelig sammen med eksponering for tapt arbeidstid under første fase av pandemien. Mens fullføringen faktisk økte blant elever som skulle avslutte fagretninger som i liten grad opplevde tap av arbeidstid, var fallet i fullføring tydeligst i fagretninger med høy eksponering for tap av arbeidstid. Når vi skiller mellom fullføring kombinert med videre utdanning (panel B, E og H) og fullføring med påfølgende arbeid (panel C, F og I), er det som ventet i overgangen til arbeid at vi finner store forskjeller. I fagretninger der framtidige kolleger ble hardt rammet av pandemien er fallet i fullføring kombinert med overgang til arbeid særlig kraftig.

Avslutning

Både økonomisk teori og empiriske studier fra ulike land viser at unge voksne velger mer (mindre) utdanning når jobbmulighetene er dårlige (gode). Utfra dette forventer vi at pandemien førte til økt deltakelse i utdanning i Norge. Når vi følger avgangskull fra videregående skole har vi siden 2015 sett at flere begynner å jobbe rett etterpå, samtidig som færre går videre i utdanning samme høst. Vår studie har ingen forklaring på denne trenden, men analysen fokuserer på brudd i denne utviklingen under pandemien. Det var få ledige jobber for unge voksne i 2020 og dette bidro til at unge voksne som avsluttet både videregående opplæring og bachelorstudier våren 2020, i større grad fortsatte i utdanning. Når vi kontrollerer for økningen i lokal arbeidsledighet finner vi ingen signifikant forskjell i direkte overgang til utdanning eller arbeid for de unge med ferske vitnemål.

Note: Modellene er estimert i utvalget av elever som var i gang med VGO fagbrev trinn 3 i januar måned og med varighet større eller lik normert studietid. Lyseblå firkanter viser på β_c – koeffisienter fra likning (1) der vi kontrollerer for kjønn, alder, grunnskolepoeng, innvandrerbakgrunn og far og mors utdanning. De mørke sirklene markerer estimater fra modellen som i tillegg kontrollerer for og lokal arbeidsledighet og kommune faste effekter. Paneler på samme linje representerer ulike koeffisienter for de samme fagretningene, inndelt etter tapt arbeidstid i sammenfallende yrker våren 2020. Standardfeil er kløstret på kommunenivå og strek gjennom firkanter/sirkler markerer 95% konfidensintervall.

Også for ferske bachelorkandidater våren 2020 finner vi at flere gikk videre i utdanning og færre jobbet, sammenliknet med 2019-kullet. Igjen, når vi kontrollerer for lokal ledighet er overganger til videre utdanning og jobb svært like for pandemi-kullet 2020 og kullet før.

Er det grunn til å forvente at den økte deltakelsen i utdanning bidro til høyere formell kompetanse på lang sikt? Per i dag kan vi kun gå ett år fram i tid. Når vi sammenlikner 2020-kullet med 2018-kullet som enda ikke hadde opplevd pandemien høsten etter de var ferdig, finner vi at forskjellen den første høsten er mer eller mindre borte. Økningen i utdanning og fall i andel i jobb var i all hovedsak midlertidig.

Ettersom det er svingninger i overganger til arbeid og utdanning fra kull til kull, er det vanskelig å presist identifisere pandemieffektene. Vår studie kartlegger mønstre og finner forskjeller i overgang til arbeid og utdanning samme høst mellom pandemikullene fra 2020 og de som avsluttet året før. De særegne mønstrene for pandemikullene blir i all hovedsak borte når vi kontrollerer for lokale arbeidsledighet. Studien viser også at den økte deltakelsen i utdanning for pandemikullene fra videregående var midlertidig og borte når vi ser på hovedaktivitet året etter. Dette betyr at pandemien neppe har satt varige spor i utdanningskarrierene til unge som fullførte videregående opplæring. For bachelorkandidatene finner vi at den økte deltakelsen i utdanning vedvarte året etter, men det er for tidlig å si om dette fører til flere mastergrader på lang sikt.