Alle artikler

Ved å gi praksislærere 20 prosent stilling ved universitetet har man forsøkt å bryte de tradisjonelle skillelinjene mellom skole og universitet. Når praksislærerne blir plassert i en nøkkelposisjon, knyttes teori og praksis bedre sammen.

Vi har utfordringer i norske skoler, både med faglige resultater, tilfeller av vold og psykisk helse. Kan noe av forklaringen være for dårlige rammevilkår for de yngste elevene?

Mange unge med nedsatt funksjonsevne står i dag uten arbeid etter endt videregående utdanning. Denne artikkelen beskriver hvordan man i Vest-Agder fylkeskommune har implementert en opplæringsmodell der man allerede i starten av opplæringen lager en plan for hvor ungdommen skal arbeide etter fullført skoleløp.

Det haster med å ta i bruk mer lek i skolen, ikke først og fremst for å skape bedre overgang mellom barnehage og skole, men fordi lek gir bedre læring. Det gjelder både den frie leken i skolegården og den fagspesifikke leken klasserommet.

Denne artikkelen omhandler forskning som viser hvordan hjem og barnehage sammen kan tilrettelegge en god språkkultur for å skape den best mulige læringsplattformen for barnehagebarnet i et fremtidig skoleløp.

Det lønner seg å fullføre videregående, både for å få jobb og for hvor mye man tjener. Dette viser en NIFU-studie som har fulgt nesten 10 000 ungdommer fra de gikk ut av ungdomsskolen og til de var 30 år gamle.

Overgangen mellom barnehage og skole er sårbar for alle barn, og ekstra sårbart hvis et barn har utfordrende atferd. Denne artikkelen tar utgangspunkt i et utviklingsarbeid i Ålesund kommune der fokus har vært på hvordan man kan tilrettelegge for at disse barna skal få en best mulig start på sin skolegang.

Når skolestarterne spent rusler inn skoleporten for første gang, har de med seg en rekke erfaringer med skriftspråket fra sine barnehageår. Ved å la elevene få skrive fra skolestart anerkjenner skolen skolestarternes erfaringer og bygger videre på disse.

Kvalitet i lærerutdanningene er et aktuelt tema som det blir skrevet mye om. Men et tema som likevel sjelden blir berørt, er det relasjonelle grunnlaget mellom lærerutdanning og praksisskole. Det kan være fordi vi har vært vant til å se dette forholdet som en selvfølge. Men et godt praksissamarbeid i lærerutdanningene kommer ikke av seg selv – det krever en målrettet innsats der grunnleggende oppfatninger om forholdet mellom teori og praksis blir stilt på prøve.

«Det var en drøm i forhold til sånn vi hadde det med det første barnet vårt». Slik oppsummerer et foreldrepar tilvenningen tilbarnehagen etter å ha brukt Jåttåmodellen. Modellen er en foreldreaktiv tilvenning, som vi i Jåttå barnehage i Stavanger har utarbeidet og prøvd ut i over to år nå.

Denne artikkelen fokuserer på utfordringer og muligheter i planlegging og samarbeid om overgang for barn med spesialpedagogiske behov. Samarbeid og kunnskapsoverføring mellom barnehage og skole er nødvendig for et godt læringsutbytte og en trygg hverdag både for barn og foreldre. Ofte er det også behov for omfattende fysisk tilrettelegging, noe som må planlegges i god tid før skolestart.

Mange fem- og seksåringer ønsker gjerne å fortelle og vise hva de kan og hva de bringer med seg av kunnskap inn i skolen. Det å undersøke og anvende barnas egne ressurser i skolens undervisningspraksis, vil være en måte å tilpasse opplæringen til barnas evner og forutsetninger på. På sikt kunne en slik måte å tilpasse undervisningen på bli et ledd i arbeidet med å utarbeide felles nasjonale normer og retningslinjer når det gjelder overgangen fra barnehage til skole.

Denne artikkelen tar for seg et prosjekt som har om mål å sette i verk tiltak for å gi urolige barn en god skolestart og forhindre konsekvensene av feil oppfølging og mangel på tilrettelegging. En mor pekte ut prosjektets mål ved å fortelle om et barn som før høstferien i 1. klasse hadde opplevd ikke å bli invitert i to fødselsdager.

Denne artikkelen omhandler en studie basert på intervju med 20 ungdommer som har fullført 10. klasse i spesialskole. Hensikten med studien var å se nærmere på hvordan ungdommene trivdes faglig og sosialt på spesialskolen, og hvorvidt de opplever undervisningstilbudet som relevant for de krav og forventninger de har møtt i videregående skole. En av konklusjonene i studien er at ungdommene etterlyser tettere oppfølging også i videregående skole tilsvarende det de fikk på ungdomstrinnet.