Alle artikler

De siste årene har det vært en økning i antallet elever med funksjonshemninger på folkehøgskoler i Norge og de andre nordiske landene. Likevel er det begrenset kunnskap om elevenes egne erfaringer med hva de har oppnådd og hvordan det har hatt betydning for deres vei mot å bli voksen.

Det har stor betydning for barns opplevelse av sosial inkludering om de ved skolestart kommer i klasse med barn som de kjenner fra før. Det å ha noen å leke med i friminutt og på SFO, bidrar til førsteklassingenes opplevelse av inkludering.

Overgangen fra skole til arbeidsliv er en særdeles sårbar fase for unge voksne med utviklingshemming, og mange blir stående utenfor arbeidslivet. Jobbspesialister har en særegen posisjon i denne overgangen.

Hva kjennetegner velkomstarrangementet for førsteklassingene, og hvilke intensjoner synes å ligge bak gjennomføringen?

Det kan se ut til at barn i hovedsak ser på lek som sin egen aktivitet. Mange barn, både i barnehage og skole, opplever at de voksne sjelden deltar aktivt i lek. Det er heller ikke alle barn som ønsker voksne velkommen inn som deltakere i leken. Like fullt påvirkes barns lek av hvordan den blir oppfattet og gitt rom for av ansatte i barnehage og skole.

Hvordan kan barnehagefeltet mildne overgangen for foreldre med migrasjonsbakgrunn når barnet deres skal starte i en norsk barnehage?

De fleste barn opplever sannsynligvis overgangen barnehage–skole som spennende og er fylt av forventninger. For andre kan den også representere et kritisk punkt i deres liv. Ikke minst kan dette gjelde for barn med særskilte behov.