Alle artikler

Problematisk skolefravær representerer ofte en kompleks utfordring, hvor det er en sammenheng mellom individuelle og miljømessige faktorer. En grundig kartlegging av disse faktorene er derfor avgjørende for å utforme tiltak som er meningsfulle og effektive for den enkelte elev.

Flere studier har i de senere årene vist at barnehagekvaliteten er middels. Dette har bidratt til økt interesse for å finne frem til god profesjonsutvikling som kan forbedre barnehagekvaliteten.

Flere studier har sett en klar sammenheng mellom barnehagelæreres kvalitative ferdigheter og kompetanse, og kvalitet i barnehagen. Et kvalifisert personale er bedre i stand til å skape gode utviklingsmiljøer, og er generelt mer stimulerende, vennlige og støttende overfor barna.

I innovasjons- og utviklingsprosjektet «Kultur for læring» ved Høgskolen i Innlandet benyttes digitale spørreundersøkelser med lyd, bilder og «smileys» for barnehage og 1.-4. trinn i grunnskolen. Denne nyere formen for kartlegging har skapt stor debatt.

Denne artikkelen undersøker hvordan en gruppe norske lærere opplever å jobbe på en «tenkeskole» ('thinking school') (dvs. en skole som samarbeider med det britiske konsulentselskapet Thinking Matters).

Interprofesjonell utdanning er et komplekst og sammensatt felt. Studenter fra ulike profesjonsutdanninger møtes for å utvikle en gjensidig forståelse av hvordan de kan samarbeide i sine framtidige profesjonelle sammenhenger.

En tydelig trend i norsk utdanningspolitikk er at myndighetene bidrar til utviklingen av pedagogiske ressurser. Lærere oppfordres til å ta i bruk disse ressursene i den hensikt å skape bedre undervisningspraksiser i skolen. Vi har begrenset kunnskap om denne formen for pedagogisk praksis.

Det har skjedd store endringer i barnehagesektoren i Norge de siste årene. Barnehagen har blitt et sentralt utdanningspolitisk satsingsområde, de største private barnehagekjedenes eierandel har økt vesentlig og barnehagepedagogikken er blitt et attraktivt marked for produsenter av standardiserte programmer og manualer. I denne artikkelen diskuteres ulike ideer om utdanning og vilkårene for barns rettigheter.

Det er en trend i norsk utdanningspolitikk at myndighetene bidrar til utviklingen av pedagogiske ressurser som lærere blir oppfordret til å benytte i den hensikt å gjøre undervisningen bedre. I denne studien undersøker forfatteren hvordan to lærere tar i bruk en pedagogisk ressurs utviklet til den nasjonale satsingen «Ungdomstrinn i utvikling».

I løpet av det siste tiåret har det blitt gjennomført flere tiltak for å forbedre kvaliteten på norske skoler. Mange har vært programmer iverksatt av nasjonale myndigheter. Imidlertid uttrykkes det i flere studier bekymring for den faktiske effekten av disse programmene, og noen peker også på mangel på lokal forankring og involvering av lærere.

Fenomenet tidlig innsats har i svært liten grad hatt noen etablert plass i styringsdokumentene for den norske skolen. Tidlig innsats er imidlertid blitt et sentralt innsatsområde for norsk utdanning de senere årene.

Artikkelen handler om hvilke sammenhenger det er mellom læringsmiljøet og bruk av ressurser til spesialundervisning. Danske erfaringer med bruk av LP-modellen viser en reduksjon av spesialundervisning når lærerne vektlegger et relasjonelt perspektiv på læring og undervisning, i motsetning til et individ orientert perspektiv.