Alle artikler

Å tegne er noe langt mer enn å lage fine bilder som man kan vise frem. En tegning kan brukes som redskap til å forstå, og en rask skisse bidro til å redde Notre-Dame fra å ende som en askehaug.

Elever i medie- og informasjonskunnskap ble utfordret til å lage nyhetsjournalistikk for Instagram. Innovasjonspedagogiske metoder bidro til å øke elevenes utforskertrang og faglige selvstendighet.

Da hele Skole-Norge stengte dørene i mars 2020, kastet skoleledere og lærere seg rundt og introduserte ulike digitale løsninger for undervisning og oppfølging av elevene. Yrkesopplæringen har imidlertid noen ekstra utfordringer det ble snakket lite om – hvordan er det mulig å gjennomføre praktisk opplæring når elevene ikke kan komme på skolens verksteder?

Innføringen av kjerneelementer i fagfornyelsen innebærer at lærere nå må planlegge undervisning på en annen måte enn de har gjort tidligere. Muligheten til å se helheten blir bedre, men mange vil kunne oppleve overgangen som krevende.

Mobilitet betyr bevegelse. Når vi bruker ordet i forbindelse med personer som har nedsatt syn, mener vi evnen til å orientere seg og ta seg frem fra et sted til et annet. Denne artikkelen drøfter hvorvidt musikkutøvelse kan ha god innvirkning på mobilitetsferdigheter hos barn og unge med synshemming.

Forming i barnehagen er mer enn bordaktiviteter med maling og påskepynt. Det er også barns undersøkelser av spor i snø, landskap i sandkassa og å dra på kvister og greiner.

Om de minste barna fikk bestemme, ville de velge tradisjonelle formingsaktiviteter som potettrykk, påskekyllinger og julenisser? Neppe. De vil heller leke med materialene.

Hvordan kan man implementere kritisk pedagogikk og kritisk tenkning i musikkfaget i skole og lærerutdanning? Hvordan kan elever og lærerstudenter få mulighet til å påvirke egen skolehverdag, løse faglige problemer, være skapende, bli selvstendige og styrket i troen på egen mestring?

Hvordan kan dybdelæring defineres i forhold til kunstfaglige arbeidsprosesser? Hvordan kan dybdelæring oppstå? Disse to spørsmålene er utgangspunktet for Cathrine Fuglestad når hun forsker på egne skapende prosesser. Artikkelen er basert på Fuglestads masteravhandling Med dyp involvering i skapende arbeidsprosesser. Vi får et spennende innblikk i hennes egne skapende arbeidsprosesser og kroppens betydning for læring. I et didaktisk perspektiv argumenterer Fuglestad for at dyp kroppslig involvering potensielt kan gi dypere innsikter, forstått som dybdelæring.