Alle artikler

Studentene forvandlet brukte og slitte stoler til eventyrlige bursdagsstoler.

Bør vi være for eller imot KI-verktøy i klasserommet? Noen lærerstudenter fikk anledning til å ta i bruk kunstig intelligens for å utforske skapende prosesser bak utforming av bilder. Resultatet viste flere positive resultater for læringsprosessen, men har langt igjen før det kan erstatte læreren.

Hva er tegning, og hva skjer i hjernen når vi tegner? «I utgangspunktet er det lett å besvare spørsmålet om hva tegning er. Vi ser for oss en som iakttar sine omgivelser for så å nedtegne det som blir observert. Men observasjonstegning utgjør kun en liten del av tegnefaget», skriver Ingeborg Stana, professor ved OsloMet. I denne artikkelen ønsker Stana å belyse hva tegning kan brukes til, hvordan det egentlig står til med tegningens vilkår i dagens skole og til slutt hvorfor tegning er et aktuelt undervisningsverktøy.

«Den hybride skolen er kommet for å bli. Den analoge skolen er historie, men samtidig er det ingen magi med digitale verktøy». Dette skriver Ingeborg Stana, professor ved Institutt for estetiske fag, Fakultet for teknologi, kunst og design, OsloMet. I artikkelen diskuterer Stana muligheter og utfordringer med digital versus analog tegning. I den sammenheng kommer hun også inn på et verks autensitet eller ekthet.

Elever i medie- og informasjonskunnskap ble utfordret til å lage nyhetsjournalistikk for Instagram. Innovasjonspedagogiske metoder bidro til å øke elevenes utforskertrang og faglige selvstendighet.

Innføringen av kjerneelementer i fagfornyelsen innebærer at lærere nå må planlegge undervisning på en annen måte enn de har gjort tidligere. Muligheten til å se helheten blir bedre, men mange vil kunne oppleve overgangen som krevende.

Hvordan kan man implementere kritisk pedagogikk og kritisk tenkning i musikkfaget i skole og lærerutdanning? Hvordan kan elever og lærerstudenter få mulighet til å påvirke egen skolehverdag, løse faglige problemer, være skapende, bli selvstendige og styrket i troen på egen mestring?

Hvordan kan dybdelæring defineres i forhold til kunstfaglige arbeidsprosesser? Hvordan kan dybdelæring oppstå? Disse to spørsmålene er utgangspunktet for Cathrine Fuglestad når hun forsker på egne skapende prosesser. Artikkelen er basert på Fuglestads masteravhandling Med dyp involvering i skapende arbeidsprosesser. Vi får et spennende innblikk i hennes egne skapende arbeidsprosesser og kroppens betydning for læring. I et didaktisk perspektiv argumenterer Fuglestad for at dyp kroppslig involvering potensielt kan gi dypere innsikter, forstått som dybdelæring.

Estetikk bør være noe mer enn et fagspesifikt emne i de praktiske og estetiske fagene i skolen. Estetikk inngår også i mange andre fag og er en erkjennelsessfære der elever erfarer, foretar valg og skaper kulturestetiske uttrykk. Samlet vil disse erfaringene kunne inngå i en estetisk kompetanse. I Ludvigsen-utvalgets brede kompetansebegrep er det estetiske perspektivet delvis forbigått.

Det kan vere stor skilnad på korleis læreplantekstane integrerer grunnleggjande ferdigheiter i dei ulike skulefaga. Dette handlar ikkje minst om fagleg eigenart og faggrenser. Denne artikkelen samanliknar korleis rekning er integrert i høvesvis musikk og norsk. Musikk har meir eller mindre tydelege grenser, og rekning som grunnleggjande ferdigheit ser ut til å vere godt integrert med det musikkfaglege. For norsk er det ganske annleis.