Alle artikler

De fleste elever har liten tilgang til kunstfag, samtidig som disse fagene kan være basert på snevre forståelser av hva kunst skal være, og hvem den skal representere. Dersom kunstfagene i skolen styrkes på elevenes premisser, vil de i større grad kunne oppleve mening og mestring.

Studentene forvandlet brukte og slitte stoler til eventyrlige bursdagsstoler.

Hva gjør vi med skolen – nå? Kan genren utopitenking, få en renessanse? Utopier kan inspirere og oppildne. De kan utfordre tingenes tilstand. Kanskje må radikale tanker til for å endre et skolesystem som synes å råtne på rot.

Bør vi være for eller imot KI-verktøy i klasserommet? Noen lærerstudenter fikk anledning til å ta i bruk kunstig intelligens for å utforske skapende prosesser bak utforming av bilder. Resultatet viste flere positive resultater for læringsprosessen, men har langt igjen før det kan erstatte læreren.

Studentene gjorde som Pablo Picasso og Joan Miró og lagde kunst ut av gjenbruksmaterialer og et kosteskaft.

Hva er tegning, og hva skjer i hjernen når vi tegner? «I utgangspunktet er det lett å besvare spørsmålet om hva tegning er. Vi ser for oss en som iakttar sine omgivelser for så å nedtegne det som blir observert. Men observasjonstegning utgjør kun en liten del av tegnefaget», skriver Ingeborg Stana, professor ved OsloMet. I denne artikkelen ønsker Stana å belyse hva tegning kan brukes til, hvordan det egentlig står til med tegningens vilkår i dagens skole og til slutt hvorfor tegning er et aktuelt undervisningsverktøy.

«Den hybride skolen er kommet for å bli. Den analoge skolen er historie, men samtidig er det ingen magi med digitale verktøy». Dette skriver Ingeborg Stana, professor ved Institutt for estetiske fag, Fakultet for teknologi, kunst og design, OsloMet. I artikkelen diskuterer Stana muligheter og utfordringer med digital versus analog tegning. I den sammenheng kommer hun også inn på et verks autensitet eller ekthet.

I artikkelen «Om kreativitet» presenterer Ingeborg Stana hva vi legger i begrepet og hvordan vi kan fremme og måle kreative ferdigheter i skolen.

Å tegne er noe langt mer enn å lage fine bilder som man kan vise frem. En tegning kan brukes som redskap til å forstå, og en rask skisse bidro til å redde Notre-Dame fra å ende som en askehaug.

Elever i medie- og informasjonskunnskap ble utfordret til å lage nyhetsjournalistikk for Instagram. Innovasjonspedagogiske metoder bidro til å øke elevenes utforskertrang og faglige selvstendighet.

Da hele Skole-Norge stengte dørene i mars 2020, kastet skoleledere og lærere seg rundt og introduserte ulike digitale løsninger for undervisning og oppfølging av elevene. Yrkesopplæringen har imidlertid noen ekstra utfordringer det ble snakket lite om – hvordan er det mulig å gjennomføre praktisk opplæring når elevene ikke kan komme på skolens verksteder?

Innføringen av kjerneelementer i fagfornyelsen innebærer at lærere nå må planlegge undervisning på en annen måte enn de har gjort tidligere. Muligheten til å se helheten blir bedre, men mange vil kunne oppleve overgangen som krevende.

Mobilitet betyr bevegelse. Når vi bruker ordet i forbindelse med personer som har nedsatt syn, mener vi evnen til å orientere seg og ta seg frem fra et sted til et annet. Denne artikkelen drøfter hvorvidt musikkutøvelse kan ha god innvirkning på mobilitetsferdigheter hos barn og unge med synshemming.

Forming i barnehagen er mer enn bordaktiviteter med maling og påskepynt. Det er også barns undersøkelser av spor i snø, landskap i sandkassa og å dra på kvister og greiner.

Om de minste barna fikk bestemme, ville de velge tradisjonelle formingsaktiviteter som potettrykk, påskekyllinger og julenisser? Neppe. De vil heller leke med materialene.

Hvordan kan man implementere kritisk pedagogikk og kritisk tenkning i musikkfaget i skole og lærerutdanning? Hvordan kan elever og lærerstudenter få mulighet til å påvirke egen skolehverdag, løse faglige problemer, være skapende, bli selvstendige og styrket i troen på egen mestring?

Hvordan kan dybdelæring defineres i forhold til kunstfaglige arbeidsprosesser? Hvordan kan dybdelæring oppstå? Disse to spørsmålene er utgangspunktet for Cathrine Fuglestad når hun forsker på egne skapende prosesser. Artikkelen er basert på Fuglestads masteravhandling Med dyp involvering i skapende arbeidsprosesser. Vi får et spennende innblikk i hennes egne skapende arbeidsprosesser og kroppens betydning for læring. I et didaktisk perspektiv argumenterer Fuglestad for at dyp kroppslig involvering potensielt kan gi dypere innsikter, forstått som dybdelæring.

Kunstdidaktisk praksis i skolesammenheng bør undersøkes og utvikles, slik at elevene kan få enda mer ut av møtet med aktive kunstnere. Et eksempel viser hvordan kunstnere og lærere kan samarbeide om alternative måter å la elever møte samtidskunst på.

Estetikk bør være noe mer enn et fagspesifikt emne i de praktiske og estetiske fagene i skolen. Estetikk inngår også i mange andre fag og er en erkjennelsessfære der elever erfarer, foretar valg og skaper kulturestetiske uttrykk. Samlet vil disse erfaringene kunne inngå i en estetisk kompetanse. I Ludvigsen-utvalgets brede kompetansebegrep er det estetiske perspektivet delvis forbigått.

Dagens skole tenderer mot å legge vekt på det målbare, samtidig som man nedprioriterer følelser og sosiale relasjoner. Her rettes søkelyset mot undervisningens estetiske dimensjon: å erkjenne gjennom sansemessig opplevelse der følelsene spiller en sentral rolle. Det estetiske rommer en helhetsforståelse av det å være menneske og kan være et alternativ til en mer ferdighetsorientert pedagogikk.