Alle artikler

I hvor stor grad blir skapende aktiviteter brukt av instrumentallærere? Og hva synes lærerne om bruk av disse aktivitetene i kulturskoleundervisningen?

Den kulturelle skolesekken skal sikre at alle skoleelever i Norge får tilbud om å oppleve profesjonell kunst og kultur gjennom sin skolegang. Forskning på hvordan DKS fungerer i skolen har vektlagt at det er et asymmetrisk maktforhold mellom skoler og kulturinstitusjoner.

Ungdomstrinnet har i lang tid hatt en utfordring med å fremstå som meningsfullt og stimulerende for mange ungdommer. Det blir etterlyst en sterkere sammenheng mellom skolefaglige aktiviteter og ungdommenes egne interesser.

I skolens naturfag blir tegninger brukt både som avkobling og som tilnærming til skrift. Tegning kunne fått en større plass for å hjelpe elevene mot en bedre konseptuell forståelse av de naturfaglige fenomenene de lærer om.

En praktisk utprøvende og undersøkende tilnærming er av betydning for hvordan arbeid med estetiske læreprosesser bidrar til studentenes gryende selvforståelse av å være lærere.

Det er ønskelig med kunst- og håndverksrom som fungerer hensiktsmessig og effektivt som læringsmiljø på fagets premisser. Det kan enklere oppnås gjennom en vurdert, systematisk og kreativ prosess som har fokus på brukerne.

Ved en vid tilnærming til tilpasset opplæring vil variert undervisning gi elevene mangfoldige sanseerfaringer og flere veier til kunnskap og slik tilfredsstille hele elevmangfoldet. En måte å gjøre dette på er gjennom estetiske læringsprosesser.

I denne artikkelen belyser forfatteren steinerpedagogiske perspektiver på musikk og musikalsk praksis i Steinerskolen i Norge med utgangspunkt i månedsfesten.

Hvordan kan barnehagepersonalets oppmerksomhet mot egne kroppslige og estetiske tegn være en inngang til å (be)gripe og la seg berøre av barnas uartikulerte perspektiver?

Har musikk og oppmerksom lytting potensial til å styrke studentenes sanselige bevissthet og forbundethet med verden? Denne artikkelen presenterer en gjennomgang av forskning på kunst, musikk og bærekraft i undervisningen, og diskuterer musikkens potensielle rolle på dette feltet.

Det er viktig at musikkutdanningsinstitusjonene gir sine ansatte tilstrekkelig informasjon og opplæring i bruk av digitale læringsressurser, slik at de som underviser er bevisst de digitale læringsressursenes styrker og svakheter.

Det å bryte opp hemmende strukturer og rutiner er et sentralt anliggende i kritisk pedagogikk. Nytenkning, kreative prosesser og personlig uttrykk står sentralt i kunstfagene. Denne artikkelen undersøker hvordan en kritisk kunstfagpedagogikk kan bidra i arbeidet med dagens politiske og sosiale utfordringer.

Denne artikkelen undersøker om den langsomme veien, den tiden det tar å få til en god dialog med en elev, kan være den raskeste veien til kunnskap og innsikt.

Denne artikkelen undersøker hva slags forståelse lærerutdannere og lærerstudenter har av estetiske arbeidsformer i undervisningen i lærerutdanningene.

Vi mener det er behov for bevisstgjøring rundt sangrepertoaret i barnehagen. Slik vi ser det, bør sangutvalget i større grad også representere nyere tider og større musikalsk bredde og variasjon i uttrykk og sjangre.

I prosessen med implementering av den nye rammeplanen for barnehagelærerutdanningen, har vi registrert at det eksisterer frustrasjoner hos faglærerne i musikk, forming og drama knyttet til faglig identitet og rollen som barnehagelærerutdanner.

Hva slags kompetanse har musikklærerne i grunnskolen og hva vektlegger de i undervisningen? Denne undersøkelsen har sett på kompetansen og valg av undervisningsinnhold hos 135 lærere på tredje, sjette og niende trinn.

Det er grunn til å være skeptisk til en pedagogisk vending i kunsten. Kunst utforsker verden og utvider kulturens horisont. Pedagogikken har et mer individuelt mål og vurderer kunst ut fra hvilken verdi den har for barna og deres erfaringer.