Alle artikler

Utredninger om forskningsetikk i studier med barn beskriver potensielle farer og hva barn må beskyttes mot. I denne artikkelen blir perspektivet snudd. Kan deltakelse i forskning også kunne ses som et attraktivt tilbud om å få være med på noe som er meningsfullt og interessant?

Praksislærere har en betydningsfull rolle i lærerutdanningene. Imidlertid er rollen sammensatt, og flere kjenner på usikkerhet i møte med studenter i skikkethetsvurdering. Bruk av profesjonell dømmekraft handler om kunnskap om kriteriene i skikkethetsforskriften og hvordan kriterienes formål og verdier kan konkretiseres i møte med den enkelte student.

I dag er det vanlig at døve og hørselshemmede elever får opplæring i den ordinære skolen med bruk av tolker som oversetter det som sies, til og fra norsk tegnspråk. Det vil si at to profesjoner jobber i klasserommet. Hensikten med denne artikkelen er å utforske i hvilke situasjoner forskjellene mellom lærerrollen og tolkerollen kommer i spill med hverandre, og hva lærerne forventer at tolkene i klassen deres bistår med.

Stoltenberguvalgets rapport vektlegger kunnskap som kan kartlegges med standardiserte, kvantifiserbare målemetoder. I denne artikkelen undersøker forfatterne i hvilket omfang en slik strategi kan avdekke årsakene til og effektene av kjønnsforskjellene i klasserommet.

Kva handlar spesialundervisning om, og kva funksjon har den? Artikkelen peikar på tre ulike moment som forklarar kvifor kvaliteten på opplæringa av elevar som får spesialundervisning varierer mykje.

Ethvert samfunn har sine normer for normalitet og avvik. Dette uttrykkes og kategoriseres i hva som lovlig og ulovlig, rett og galt, naturlig og unaturlig, friskt og sykt, osv.

– Å gripe inn mot en kollega som opptrer etisk uforsvarlig mot elever er noe av det vanskeligste lærere gjør.

Denne artikkelen har til hensikt å undersøke om elevenes holdninger til og væremåte i skolen, samt relasjonelle forhold, kan bidra til å forklare kjønnsforskjeller i skolefaglige prestasjoner. Datamaterialet omfatter 4128 elever fra 5. til 10. klasse. Studien viser at variablene som er undersøkt, har forholdvis lik sammenheng med skolefaglige prestasjoner både for jenter og for gutter, men at jentene skårer høyere, spesielt på de lærervurderte variablene.

Hensikten med denne artikkelen er å løfte fram spor av kritisk tenkning i veiledning som innspill til utvikling av innhold og arbeidsmåter i lærerutdanningene og i veilederutdanninger. Dette for at utdanningene skal kunne ivareta kravet om kritisk tenkning slik det er formulert i sentrale styringsdokumenter.

Denne artikkelen er basert på en kvalitativ studie blant erfarne lærere. Artikkelen retter søkelyset mot lærernes omtale av elever og hva som påvirker lærernes språkbruk.

- Hvilke endringer av fokus finner vi i lærerstudenters refleksjoner før og etter en praksisperiode i matematikk?

Denne artikkelen argumenterer for at refleksjon er viktig i lærerutdanningen, slik forskning dokumenterer at den er det innenfor den profesjonelle utøvelse av læreryrket. Den drøfter også ulike pedagogiske praksiser som kan styrke refleksjonsprosessen i lærerutdanningen.

Lærerne som denne studien har møtt opplever at kravene som knyttes til profesjonen er på kollisjonskurs med nye styringssystemer med fokus på effektivisering og innsparing. «De beskriver et gap mellom intensjon og virkelighet, mellom det de ønsker å gjøre og det det er mulig å få til», skriver forsker Hilde Larsen Damsgaard.