Alle artikler

Selv om referansen til «den ondsinnede» mobberen ikke lenger er i bruk, preges fortsatt skolen av negative og stigmatiserende beskrivelser av elever som mobber andre. Slike holdninger kan være et hinder i arbeidet med å begrense mobbing i skolen.

Begreper som omhandler negative sider ved menneskelig erfaring, fylles med stadig mer omfattende innhold. En negativ effekt kan være at vi mister evnen til å skille mellom fenomener som bør holdes atskilt.

Et pågående forskningsprosjekt undersøker blant annet hvordan rektorer, lærere og helsesykepleiere vurderer samarbeidet mellom skolen og skolehelsetjenesten. Selv om majoriteten mener at samarbeidet er godt, ser det ut til at skolene er noe mer fornøyd med samarbeidet enn det skolehelsetjenesten er.

Denne studien viser at elever i videregående skole er positive til å lære om følelser i skolen, og at de etterspør konkrete strategier og «verktøy» som kan hjelpe dem å håndtere stress og vanskelige følelser.

Når barn mister personer i nær familie, kan det være avgjørende for deres videre utvikling at skolen har gode oppfølgingsrutiner – og at de har lærere som «ser» og støtter dem.

Det kan ikke dokumenteres at elevers opplevelse av skolepress har økt vesentlig de siste 20 årene. Skolen bør likevel bidra aktivt ved å hjelpe elever til å mestre stress og balansere krav og forventninger. Dette gjelder særlig den elevgruppen som rapporterer både stress og psykiske helseproblemer.

Læraren har stor påverkingskraft gjennom sin veremåte. Samvær med læraren medfører såleis både modell-læring og normativ læring for elevane. Arbeidet med psykisk helsefremming i skulen må ta dette som utgangspunkt.

En studie har undersøkt hvordan lærere og rektorer arbeider for å støtte elevers psykiske helse gjennom skolens praksis. Deltakerne i undersøkelsen etterspør ikke først og fremst mer kompetanse på psykisk helse, men heller godt tverrfaglig samarbeid og støtte fra andre profesjonelle.

Når man setter i gang rehabiliterende tiltak for mobbeutsatte og deres familier, er det viktig å ikke glemme at også andre kan sitte igjen med traumer, for eksempel mobberen og dennes familie. Det er også viktig å se at problemløsning og rehabilitering noen ganger kan bli to sider av samme sak.

En systematisk kunnskapsoversikt viser at fysisk aktivitet blant unge har effekt for deres fysiske helse. Men hittil har det vært vanskelig å påvise tilsvarende effekter på psykisk helse, læringsmiljø og læringsutbytte. Basert på den kunnskapen man har så langt, skal det nå forskes på hva som skjer når man innfører mer fysisk aktivitet i norske ungdomsskoler.

FoU-prosjektet som her presenteres, skal gi et bedre grunnlag for å vite hva som kan gjøres i skolen for å fremme barns og unges psykiske helse, og hvordan skolene kan drive utviklingsarbeid for å skape god praksis på dette feltet. Når man setter i gang slike utviklingsprosesser, er det vanlig at man legger mer vekt på hva det bør jobbes med enn på hvordan det bør jobbes. Dette ender lett opp med prosjekter der praten går, mens den praktiske gjennomføring går i stå.

Mange elever opplever et betydelig prestasjonspress i skolen. Uavhengig av om elevene gjør det bra eller ikke, viser en ny undersøkelse at prestasjonspresset kan resultere i nedstemthet, utmattelse og lavere selvverd. Det er derfor grunn til å rette søkelyset mot årsakene til prestasjonspresset i skolen og sammenhengen mellom prestasjonspresset i skolen og elevenes mentale helse.

Samtalegrupper basert på Løftmetoden kan hjelpe stille skolebarn

Lærere trenger kunnskap og kompetanse for å stå i situasjoner der elever tar i bruk vold. Det å bare straffe den er ikke hensiktsmessig, vi må lære å interessere oss mer for å forstå den. Lærerstudenter får i dag ingen spesiell opplæring i hvordan forstå og håndtere vold.

Mange vanlige elever i ungdomsskolen opplever psykiske belastninger. For mange er plagene så store at det går ut over deres generelle livskvalitet og motivasjon for læring. Vi trenger mer oppmerksomhet på psykisk helse i skolen, og det er på tide at vi innfører dette som eget fag i timeplanen.

Ungdom med en vanskelig oppvekst preget av rus og kriminalitet ser tilbake på ungdomsskolen. Generelt frikjenner de skolen for skyld i vanskene deres. Samtidig peker de på hvilke muligheter skolen, og da særlig enkeltlæreren, har til å gjøre en vanskelig hverdag lettere og fungere som en beskyttelse i en vanskelig ungdomstid.