Alle artikler

Det er stor forskjell på barnehager. Det finnes barnehager hvor de ansatte klarer å skape inkluderende fellesskap, og det finnes barnehager hvor de ansatte ikke har den kompetansen som skal til for å klare dette. Her beskrives en metode for rådgivning som kan hjelpe barnehagepersonalet til å få til dette på en bedre måte.

Artikkelforfatteren deler her kunnskaper og erfaringer knyttet til elever med spiseforstyrrelser og viser hvordan skolen kan være en viktig del av løsningen på veien mot å bli frisk.

Humor og latter kan bidra til å skape en god og trygg stemning, men kan også ha en negativ og ødeleggende virkning på trivsel og læring. Artikkelforfatteren tar opp begge disse aspektene i denne artikkelen.

Artikkelforfatteren har arbeidet i barnehager både på Island og i Norge. Hun deler her noen erfaringer og tanker om hva som skal til for at man kan få til mer inkludering av barn som trenger spesialpedagogisk hjelp, i barnehagen.

I denne artikkelen blir det gjort rede for hvordan PP-tjenesten som ledd i et systemarbeid hjalp en barnehage å komme i gang med og å gjennomføre barnesamtaler. To av barnehagelærerne ble i etterkant intervjuet om hvordan de vurderte sin egen kommunikasjon i dialogen med barna.

Det går ein diskusjon om ein bør endre spesialpedagogen si rolle og spesialpedagogisk praksis. Mange har tatt til orde for at ein i større grad enn det som har vore vanleg tidlegare, skal gje den spesialpedagogiske støtta i ordinær barnegruppe, på avdeling, for å ta i vare idealet om inkludering. I denne artikkelen vert det drøfta ulike perspektiv på korleis vi kan forstå og omsetje inkludering i praksis.

I denne artikkelen tar forfatteren utgangspunkt i en statisk test, CHIPS-testen, og viser hvordan man med fordel også kan bruke denne testen dynamisk. Resultatene av dynamisk kartlegging gir tilleggsinformasjon som kan gjøre det lettere å iverksette relevante tiltak overfor elever som strever på ulike måter på skolen.

Endringar i opplæringslova vil truleg føre til nye måtar å sjå og løyse oppgåvene på når det gjeld å gi tidleg hjelp. I denne artikkelen drøftar forfattaren nokre av utfordringane i høve dette.

En god lytteevne er viktig for barns språkutvikling og kan også ha stor betydning når det gjelder barns hukommelse, oppmerksomhet og faglige utvikling. Forfatteren av denne artikkelen mener derfor at man i barnehage og skole bør være mer oppmerksomme når det gjelder å undersøke barns lytteferdigheter og sette i verk tiltak overfor de barna som strever med dette.

Henvisninger av barnehagebarn til PP-tjenesten dreier seg ofte om bekymring for barnets språkutvikling. Forfatteren av denne artikkelen har mange års erfaring som pedagogisk-psykologisk rådgiver og gjør her rede for ulike språkforstyrrelser og hvordan barnehagen kan legge til rette for et godt språkmiljø for alle barna, og spesielt for de barna som trenger ekstra utredning og tiltak knyttet til språkutviklingen.

Denne artikkelen tar for seg erfaringer fra etablering og gjennomføring av gruppebaserte mestringskurs for videregåendeelever med autismespekterforstyrrelser. Kursene har blant annet hatt som mål å gi ungdommene gode sosiale erfaringer, gi dem innsikt i egne styrker og begrensninger, og gi dem støtte til å mestre utfordrende situasjoner, slik at muligheten for å fullføre videregående opplæring er større.

Lærebøkene og undervisningen i dagens skole er i stor grad tilpasset seende elever, med en utstrakt bruk av bilder og andre visuelle effekter. Elever med synshemming må bruke andre sanser for å tilegne seg lærestoffet – slik som hørsel og taktil sans. Forfatteren av denne artikkelen viser hvordan lydillustrasjoner kan være et godt alternativ til bildebruk for denne gruppen elever.

Forskning og erfaring viser at PPT samarbeider med både skole og elevens foresatte når de utarbeider en sakkyndig vurdering, men at de i liten grad inviterer med eleven selv. Med utgangspunkt i lovverket og pedagogisk praksis drøfter artikkelforfatterne her hva som kan være grunnen til dette.

Katastrofe kalte han seg, gutten på 8 år som ifølge rektor hadde atferdsutfordringer som skolen hadde (store) vansker med å håndtere. Denne artikkelen drøfter endringskraft i arbeid med sterkt grensebrytende barn og unge. I den forbindelse diskuteres det om dagens praksis i for stor grad bærer preg av en teoritung tilnærming, og i for liten grad framstår som et praktisk pedagogisk håndverk.

Artikkelen presenterer skoleeleven Kalle, som har dysleksi. Det fokuseres på hans språklige innsats i skolearbeidsøkter, samt på hva gutten lærer av å delta i slik virksomhet. Informasjon om Kalle er innhentet ved hjelp av videoopptak, intervjuer, observasjonsnotater, innsamlede elevtekster og rapport fra PP-tjenesten. Resultatene dokumenterer store behov for tidlig, helhetlig kartlegging av elever med lese- og skrivevansker. Barn som Kalle må få spesialhjelp fra skolestart for å unngå at de utvikler uoverstigelige faglige og personlige problemer.