Alle artikler

I en tid med et økende læringspress i barnehagen er det viktig å se betydningen av det å bare være med barna i leken.

Forfatteren av denne artikkelen undrer seg over hvorfor det er skrevet så lite om tegnenes betydning (semiotikk) i pedagogisk og spesialpedagogisk faglitteratur.

Å kunne skille mellom det vi vet, og det vi tror, er en viktig del av det å tenke kritisk. Praktiske øvelser til bruk i klasserommet kan bidra til å vise forskjellen.

Det å kjenne navn på det du ser i naturen, kan være tilstrekkelig til at du begynner å engasjere deg. Da vil du også bli oppmerksom på hva vi har − og hva vi ikke ønsker å miste.

Det er eit problem at den gjengs talemåten av omgrepet «kunnskap» ikkje reknar med ein levande kunnskap, men refererer til ord og informasjon. Det som gjer ein lærar verkeleg god, er kanskje ikkje mogeleg å uttrykke i ord – eller som teori.

Det finst ein tendens til å tenkje at berre forskarmetodar gir kvalitetssikra kunnskap til skule og lærarutdanning, men vitskap og kunnskap er meir enn berre sanningar om saksforhold uttrykt ved hjelp av bestemte metodar. Arbeidet i klasserommet bør ha sitt grunnlag i eit større vitskapleg mangfald.

Skolen har et ansvar for elevenes allmenndannelse selv om mange mener at den for tiden tar for lett på dette ansvaret. En ny internasjonal bevegelse innen skole og utdanning, her omtalt som den klassiske bevegelsen, vokser frem. Den er ikke stor i Norge, men dens synspunkter sammenfaller med en del argumenter som også er blitt brukt her i landet.

Nyere forskning viser hvordan aktiv og bevisst bruk av fagbegreper påvirker resonnering og læring — ikke bare fagbegreper som tilhører bestemte fag, men også fagbegreper om læring i fag. Dette ser man både blant elever i videregående skole, blant lærerstudenter i lærerutdanningen og blant lærere i etterutdanningssituasjoner. Betydningen av å bruke fagbegreper er viktig kompetanse både i skolen og i lærerutdanningen.

Filosofi er ikkje eit eige fag i skulen, men kan gå inn som ein del av arbeidet i eksisterande fag. I filosofiske samtalar er det ikkje formidlinga, men forståinga av fagstoffet som er det viktige: å stille gode spørsmål, å tenkje ut gode resonnement og å sjå ei sak frå fleire sider. Gjennom samtale vil elevane over tid kunne få ei djupare forståing av innhaldet i skulefaga.