Alle artikler

Samarbeidet mellom foreldre og skule er eit viktig tema innan pedagogisk psykologi og har potensielle implikasjonar for organiseringa av tenestetilbodet for familiar for barn med autismespekterforstyrringar.

I delar av Noreg er det no konkurranse om born mellom private og kommunale barnehagar. Mange barnehagar har profilar, og dei private har det oftare enn dei kommunale. Eit for lite utforska spørsmål er om profilane representerer eit pedagogisk alternativ.

Det har stor betydning for barns opplevelse av sosial inkludering om de ved skolestart kommer i klasse med barn som de kjenner fra før. Det å ha noen å leke med i friminutt og på SFO, bidrar til førsteklassingenes opplevelse av inkludering.

Hvordan ser barnehagelærere på de spenningene som oppstår i forbindelse med integreringen av flyktningbarn i norske barnehager?

Det synes å være et kvalifikasjonskriterium for deltakelse i sorgpraksiser; et kriterium som ikke finnes når det gjelder andre sosiale praksiser barn deltar i som del av sin utvikling, som for eksempel å snakke for å lære språk.

På tross av et stadig mer differensiert samfunn, har likhetstankegangen stått sterkt i det norske samfunnet. Hvordan uttrykker barnehagelærere forståelse av likhet, og hvordan kan dette få betydning for flerkulturelle barns deltagelse i barnehagen?

Hva kjennetegner barnehagelærerens profesjonsspråk i foreldresamtalen, og hvordan kan samtaleanalytisk forskning bidra til større nyanser i debatten om profesjonsspråkets faglighet?

Foreldres klassebakgrunn har betydning for barnas skolegang. Ulikhet kan også oppstå i samarbeidet mellom skole og hjem, noe som kan få stor betydning for skolemiljø og bekymringsfullt fravær.

Hva kjennetegner velkomstarrangementet for førsteklassingene, og hvilke intensjoner synes å ligge bak gjennomføringen?

Det rådende normative idealet om fellesskolen utfordres av elever som ikke er til stede i undervisningen. Samtidig finnes det ikke klare retningslinjer og lovverk til å ramme inn skolens ansvarsfelt og arbeidsoppgaver i møte med skolevegring.

Atypisk og supplerende kommunikasjon støtter utviklingen av språk, kommunikasjon og kognisjon hos personer med atypisk eller avvikende språkutvikling. I slik kommunikasjon må man ta i bruk et bredt utvalg av funksjonelle modaliteter for kommunikativ støtte.

Hvordan kan barnehagefeltet mildne overgangen for foreldre med migrasjonsbakgrunn når barnet deres skal starte i en norsk barnehage?

Barnehagens sorgstøtte er en grunnleggende, nødvendig komponent i en helhetlig omsorg for det sørgende barnet. Da blir det et problem om sykdom og død ikke er legitime samtaletema i foreldresamarbeidskontrakten.

Hvordan forstår mødre til barn med vedtak om spesialundervisning seg selv i overgangene fra barnehage til videregående skole?

Hvordan opplever flyktningforeldre samarbeidet og møtet med barnehagen? Hvilke forhold i foreldresamarbeidet bidrar til tilhørighet og anerkjennelse? Funn viser at flyktningforeldrene opplever spenninger mellom gode erfaringer og usikkerhet i møte med barnehagen. Manglende forståelse av kulturelle koder og språkbarrierer ser ut til å komplisere foreldresamarbeidet med barnehagen.

Barnehagens potensial som en møteplass for barn og for foreldre er nevnt i flere sammenhenger, men hvorvidt foreldre faktisk erfarer barnehagen som et sted hvor tilhørighet dannes, er lite belyst.

Hvordan erfarte elever på mellomtrinnet koronanedstengingen, og hvordan erfarte de å gjøre skolearbeidet hjemmefra?

Denne studien undersøkte hvordan foreldre som mottok et forebyggende foreldrerådgivningstiltak opplevde at koronapandemien og smittevernstiltakene våren 2020 påvirket familien.

Det er sterk sammenheng mellom klassens klima og forekomst av mobbing og utestengelse. Et utrygt klima kan gi grobunn for mobbing og krenkelser fordi elevene er redde for sine egne posisjoner og tilhørighet i fellesskapet.

Jenter med minoritetsbakgrunn har lågare deltaking i organiserte aktivitetar enn andre barn. Deltaking i organiserte grupper har fordelar for fysisk, psykisk og sosial utvikling.