Alle artikler

Hva skjer når ungdom er involvert i forskningsprosessen? Ny rapport viser at medforskning kan gi ungdom en stemme der de tidligere ikke har blitt hørt.

I 2021 var det 10 år siden terrorangrepet i Oslo og på Utøya 22. juli 2011. Siden den gang har en ny generasjon unge mennesker vokst opp. Denne generasjonen har vært eksponert for terrorhandlinger i andre land, og dessverre også i Norge. Samtidig har norske ungdommer vært mottagere av ulike forebyggende tiltak rettet mot nettopp radikalisering og voldelig ekstremisme, gjennom blant annet skolens og andre kommunale og statlige aktørers arbeid.

Med de rette grepene kan læreren gjøre selv de merkeligste elev-innspill til gull for læring.

Ukrainske flyktninger kommer nå til Norge og skal ut i arbeidslivet. Forskere peker på flere hindringer de kan møte på veien.

Lærere på mellomtrinnet vil ha muntlig aktive elever. Men en ny studie viser at den muntlige aktiviteten i timene ofte begrenses av noen gjenstridige tradisjoner.

Barn bruker humor for å ha det gøy og slappe av. De bruker humor for å protestere og når de er redde, sier forskere.

– Organiserte fritidsaktiviteter er viktige for at barn og unge får oppleve fellesskap, tilhørighet og mestring viser en ny rapport.

Skolen er en viktig arena i arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme. I denne temaartikkelen har vi samlet ulike ressurser som kan være nyttige å ha for hånden i dette arbeidet.

Det mest gjennomgående ved land som er «skolevinnere» er hvor likestilt kjønnene i befolkningen er. Forsker Janine Campbell ved Læringsmiljøsenteret er overrasket over funnene sine.

Det finnes andre måter å være sosial på enn å snakke. Her kan mennesker med alvorlig utviklingshemming vise vei.

Hvordan skape gode inkluderende møteplasser og gjøre ulike idretts- og aktivitetstilbud mer tilgjengelige for alle? Forskningsprosjektet Cit-egration utforsker innovasjon i integrering i norske mangfoldige byer.

I den norske barnehagen hang dei opp alle borna sine teikningar, mens i den kinesiske barnehagen var det gjerne berre dei mest eksemplariske teikningane som fekk plass.

Barn lytter aktivt til forkynnelse og kan gjengi mye av det som blir sagt, men de vet ikke nødvendigvis hva de skal gjøre med det de har hørt. Det viser Linn Sæbø Rystads doktorgradsavhandling.

Denne artikkelen viser at dersom elevene blir involvert og får en stemme i et kunstprosjekt, opplever de resultatet som mer relevant, interessant og aktuelt.