Hvordan skape gode inkluderende møteplasser og gjøre ulike idretts- og aktivitetstilbud mer tilgjengelige for alle? Forskningsprosjektet Cit-egration utforsker innovasjon i integrering i norske mangfoldige byer.

Møter mellom mennesker er spennende og kan føre til både vennskap og integrering. Men hvor treffes nordmenn og innvandrere, og hva skal til for at møtene blir gode og fører til samhandling og deltakelse? Dette er noen spørsmål Marit Aure, professor ved UiT Norges arktiske universitet, stiller i forskningsprosjektet «Bærekraftige mangfoldige byer: innovasjon i integrering» (Cit-egration)

Skape gode inkluderende møteplasser

Cit-egration er et samarbeid mellom UiT og Nordlandsforskning. Innenfor Cit-egration ser man på nye måter å jobbe med integrering på i Tromsø og Bodø. Prosjektet utforsker hva som skal til for at møter mellom mennesker oppstår, og hva som skal til for å utvikle rettferdige byer der alle kan delta og være med å påvirke beslutninger uavhengig av etnisk bakgrunn. Forskerne samarbeider med ulike aktører for å legge til rette for de gode inkluderende møteplassene. Tiltakene er rettet inn mot kunst- og kultursektoren i vid forstand, deriblant idrett, drama, skriving og andre aktiviteter. Prosjektet har en egen hjemmeside der man finner eksempler på aktiviteter som er i gang.

Aktivitetsguider gjør tilbud mer tilgjengelige

Et av tiltakene som er beskrevet på Cit-egrations hjemmeside, er Aktivitetsguide. Tiltaket innebærer at familier som ønsker det, i en periode kan få en kontaktperson med innvandringsbakgrunn som bistår med informasjon, tolking og transport til idrettsaktiviteter. Cit-egrations pågående forskning tyder på at initiativ som Aktivitetsguide bidrar til at flere barn fra innvandrerfamilier deltar i idrett. Dette viser at integreringstiltak i organiserte fritidsaktiviteter ikke trenger å handle om å opprette et eget, nytt håndball- eller turlag for innvandrere. Det viktige er å se på de eksisterende tilbudene og eventuelt gjøre endringer, slik at de blir mer tilgjengelige for flere.

Les mer

Flere Farger Bodø

Flere Farger Bodø er et prosjekt som også inngår i Cit-egration. Flere Farger Bodø har sitt utspring i det flerkulturelle musikkprosjektet Fargespill, som oppstod i Bergen, og som senere ble spredt til flere byer. Nordnorsk jazz-senter grep ideen, og sammen med nyankomne barn og unge skapte de Flere Farger Bodø. De hadde en stor forestilling i 2016 med 50 deltakere fra over ti land. En viktig komponent i Fargespill-ideologien er å se ulike kulturelle uttrykk som en ressurs. Basert på det deltakerne bringer med seg av sang og dans fra sine hjemland, skapes det et rom for utveksling av felles interesser. En av de afghanske guttene som deltok i Flere Farger Bodø, uttrykte seg slik:

De norske folka må bli kjent med oss, hva som er våre tradisjoner. Nå bor vi her, og vi må være med. Det er viktig. Når norske folk og andre er sammen, det blir et annet miljø. Det er fantastisk.» Deltaker i Flere Farger Bodø

Gjennom de mange møtene som fant sted i prosjektet Flere Farger Bodø, har det oppstått nye fellesskap, og de unge har fått nye uttrykksformer som viser ulike former for tilhørighet. Det å ha flere å hilse på i byens gater er viktig for å kjenne seg inkludert og være en del av byen. Les mer om prosjektet her:

Flere Farger Bodø – om å skape nye krysskulturelle fellesskap (idunn.no)

Ny bok om integrering

Flere Farger Bodø er ett av flere prosjekt som er beskrevet i en ny bok om integrering: «Fortellinger om integrering i norske lokalsamfunn». Boka er en publikasjon, støttet av UiT, og er basert på flere forskningsprosjekt som alle studerer integrering i mindre byer og tettsteder. Boka bidrar med fyldige beskrivelser om integrering og forteller om erfaringer, praksiser og forståelser knyttet til det å innlemme innvandrere og innflyttere i et nytt samfunn.

Fortellinger om integrering i norske lokalsamfunn. Berit Gullikstad, Guro Korsnes Kristensen & Turid Fånes Sætermo (red.). 2021. Universitetsforlaget